Hopp til hovedteksten
AndreasA372.jpg
Utskriftsvennlig versjon

34 dagers ventetid er over

I 2006 satte det tyske Alfred Wegener’s institutt for polar- and marinforskning i Bremerhaven ut ni ekkolodd med trykksensorer på havbunnen for å måle endringer i den antarktiske havstrømmen sør for det afrikanske kontinentet. En god del tidligere enn planlagt er Andreas Macrander ute for å se til tre av i alt ni utsatte PIES, som han kaller dem.

Bildet over:
Andreas Macrander tar noen bilder før den første PIES settes ut.

Andreas Macrander jobber ved Alfred Wegener Institute for Polar-  og Marinforskning i Bremerhaven. PIES står for ”Pressure sensor equipped Inverted Echo Sounders” , eller trykksensorer med ekkolodd som ser oppover i vannmassene. Som alle oss andre mønstret han på i Montevideo, Uruguay 4. januar. I går var det omsider tid for å få gjort det Andreas ble med for å gjøre. Han har skrevet denne toktdagboken:

På 4300 meters dybde er trykket 430 kilo per kvadratcentimeter. Derfor brukes glasskuler til å huse elektronikk og batterier i hver PIES som settes ut. Trykkmåleren er så nøyaktig at den kan måle endringer i overflatenivået på bare noen få millimeter. Og det er disse små endringene jeg er på jakt etter. De viser at det er endringer i mengden vann over sensoren. Disse målingene brukes som referanse for gravitasjonsmålingene som utføres i det NASA-ledede prosjektet GRACE (Gravity Recovery and Climate Experiment). De siste fem årene har satellittene i GRACE -prosjektet studert jordens gravitasjonsfelt og har allerede påvist issmelting på Grønland og sesongvariasjoner i tropiske farvann i forbindelse med monsunsesongen.

Det statsfinansierte prosjektet jeg jobber med anvender informasjon fra GRACE også til verdensomspennende målinger av endringer i vannmassene. I tropiske farvann er slike målinger ennå en utfordring for, mens de i områder som Sørishavet har vist seg oppsiktsvekkende nøyaktige.


Untitled-1a372.jpg
Trykket på havbunnen (OBP) i Sørishavet på 50 grader sør, en grad øst fra 2002 til 2005. Heltrukket svart linje viser trykkforskjeller målt av PIES. Vertikalaksen viser variasjon i havnivå opp til 0,06 meter. Stiplet grå linje viser tilsvarende målinger utført av GRACE. Figur: Andreas Macrander

PIES-enhetene måler også tiden det tar å sende et akustisk signal fra bunnen til overflaten og tilbake. Opplysninger om trykk og tiden ekkosignalet bruker, gjør det mulig å regne ut gjennomsnittstemperaturen i vannmassene. Når opplysninger fra ni PIES kobles sammen, er det mulig å regne ut det totale volum vann som transporteres mellom instrumentene. Dermed er det mulig å overvåke hele strømmen i Sørishavet med bare ni PIES. De tre andre som G.O. Sars ikke er innom, skal den tyske isbryteren ”Polarstern” bytte ut.


PIESB372.jpg
Thomas Fylkesnes geleider PIESen ut av hangaren på "G.O. Sars"

I går var planen å ta opp den første måleren og sette ut en ny PIES. Men det lykkes ikke å opprette kontakt mellom den akustiske utløseren og måleinstrumentet 4300 meter under båten. Dermed vet vi ikke om den mottok signalet som skulle løse den ut eller ikke. I overflaten skulle instrumentet sende ut både lys- og VHF-signaler. Det skjedde ikke. Etter fire timer gav vi opp og satte ut en ny PIES på samme sted.
Nå er vi på vei mot en ny stasjon. Der får vi forhåpentligvis opp den neste PIES. Den skal i så tilfelle få nye batterier og settes ut igjen på den tredje og siste stasjonen som vi kommer til om to dager.


Piesa372.jpg
Like før Andreas' PIES slippes ned på 4300 meters dyp.

 

Skrevet av: 
Andreas Macrander
doktorgrad i oseanografi v/ Alfred Wegener Institute for Polar and Marine Research (Bremerhaven, Tyskland)

Andreas100x100.jpg

 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.