Hopp til hovedteksten
VolkerLENGDEMALING365.jpg
Utskriftsvennlig versjon

- Store klimaendringer i Antarktis

- Det skjer store klimaendringer i det antarktiske miljøet som vil ha alvorlige konsekvenser for økosystemet. Det er viktig med internasjonalt samarbeid for å studere deler av dette store området, mener Volker Siegel. Tyskeren er forsker ved et fiskeriforskningsinstitutt i Hamburg og har vært på 20 forskningstokt i Antarktis de siste 30 årene.

Bildet over: Volker Siegel lengdemåler krill på G.O. Sars (Foto: Kjartan Mæstad)

På dette toktet er han med på AKES-prosjektet. Volker har skrevet denne toktdagboken:

Da jeg kom til Antarktis første gang på slutten av 70-tallet, var målet med forskningen vår å finne nye områder for å høste marine ressurser. Dette var nødvendig etter at flere land rundt om i verden på denne tiden etablerte 200 mils økonomiske soner som stengte ute andre land fra tradisjonelle fiskeområder. Et av de nye områdene som ble pekt ut, var Antarktis. Dette var fortsatt uregulert område hvor alle hadde adgang. Området var ikke urørt. Det hadde over lengre tid foregått fangst av sel og hval. Men fiskeressursene og krillen var ikke utnyttet.


Im-Eis-14a365.jpg
Det blir lengre og lengre mellom de kalde vintrene i Antarktis (Foto: Volker Siegel)

Vår vitenskaplige kunnskap om området var begrenset på denne tiden. Vi visste hvilke arter fisk og krill vi kunne vente å finne, samt hvor disse var å finne. Men knapt noe var kjent når det gjaldt bestandsstørrelser og livssykluser. Derfor hadde vi også gode vitenskaplige argumenter for å studere biologien til de mange artene i området. På den tiden trodde mange at det antarktiske miljøet var ensbetydende med stabile, men tøffe forhold med dype hav, lange vintre under is og kalde somre. I det hele tatt et miljø ikke særlig velegnet for et rikt biologisk miljø.

Men det viste seg etter de mange år med forsking som fulgte, at dette var et veldig menneskeorientert perspektiv. Livet i Antarktis har over millioner av år tilpasset seg de vanskelige forholdene. Fisk og krill vokser seint på grunn av den kalde temperaturen de lever i. I løpet av korte sommermåneder kan de vokse like raskt som fisk og krill andre, varmere, steder på kloden. Men vekstperioden om somrene er så kort at den årlige veksten blir mindre her enn andre steder. Dette kompenserer organismene for med å øke effektiviteten i fordøyingssystemet og minske energiforbruket. Dermed utnytter de ressursene bedre.

I starten trodde man at økosystemet i Antarktis også skulle være lett å studere: En kort, enkel næringskjede fra planteplankton til store hvaler. Forskningen viste at dette var en overforenkling. Det er mange ulike forbindelser mellom de ulike aktørene i næringskjeden, planteplankton, dyreplankton, fisk, fugl, sel og hval har alle sine forskjellige næringsbehov. Dermed hadde man fort en like sammensatt næringskjede her som andre steder i verden. For eksempel er ikke krillen bare en filtrerer av dyreplankton slik den gjør det om sommeren. Seint på vinteren når det er mangel på mat, slutter krillen å gå i stim og sprer seg under isen hvor de beiter på isalger på undersiden av pakkisen. 

Det er mange andre detaljer som vi har lært over alle disse årene med forskning for å kunne forstå økosystemet bedre. Min mening er at det viktigste resultatet er at økosystemet ikke er fastlåst, men endrer seg over tid. År med mye krill blir fulgt av år med lite, noe som også har følger for de arter som lever av krillen. Etter å ha etablert en tidsserie på 30 år, kan vi også se utviklingstrekk som er svært bekymringsfulle. Det er sterke indikasjoner på at krillbestanden er på vei ned. Årsaken er trolig ikke krillfisket som er etablert de siste årene. Det er fortsatt svært lite sammenlignet med den store totale biomassen. Men det ser til at det er miljøendringer som driver denne utviklingen. Antarktis blir varmere i de nordlige områdene hvor krillen oppholder seg. Når du har sjansen til å gå i land på øyene i området, ser du med en gang at små isbreer har forsvunnet og store har trukket seg tilbake. På havet blir lenger og lenger mellom vintrene med mye is ved den antarktiske halvøyen. Krillen er imidlertid avhengig av denne vinterisen. Krillen har ikke noe imot kalde vanntemperaturer, slik vi trodde for 30 år siden. Den er tvert imot avhenging av pakkisen som beitemark.

iceberg-drifters200.jpg

Det antarktiske havet er et enormt område med store ressurser. Det er altfor stort til at det kan kartlegges regelmessig av én nasjon med ett fartøy. En sterk internasjonal innsats er nødvendig for å studere i det minste deler av dette havområdet. Det antarktiske hav er langt fra de fleste utviklede land. Men dette området påvirker ikke bare vårt klima på den nordlige halvkule, endringer i vårt klima påvirker også Antarktis. Det skjer dramatiske endringer i Antarktis som vil ha alvorlige konsekvenser for økosystemet. Forskningstokt er viktige for å kunne forstå økosystemet og lære mer om artenes livssykluser. Samtidig er det nødvendig å forbedre et internasjonalt overvåkingsprogram med regelmessige kartlegginger for å kunne spore endringene og deretter utvikle teorier for hvordan dette vil påvirke bestander og økosystemet. Dette er noe som kan hjelpe ulike myndigheter å ta de nødvendige grep.

De siste 30 årene har jeg sett en dramatisk endring i begrunnelsene for å dra til - og studere - Antarktis. I begynnelsen var det for å finne nye, høstbare ressurser. Det har endret seg gradvis til å bli en overvåking og bevaringstilnærming.  Antarktis fortjener denne innsatsen. Det er fortsatt et av områdene hvor det finnes store ressurser, men også et av de vakreste områdene på hele vår planet.

 

Isfjell2a365.jpg
Isfjell i drift bak G.O. Sars (Foto: Kjartan Mæstad)

 

 

Volker Siegel


Seniorforsker ved Forskningsinstituttet for havfiske i Hamburg, Tyskland. Jobber mye med krill og reker. Har vært på 20 nasjonale og internasjonale forskningstokt til Antarktis de siste 30 årene. På dette toktet deltar han på AKES-prosjektet.

 les mer

 

 

Les mer

om havområdet på temasidene om Antarktis.