Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Spørsmål og svar

Her er dei spørsmåla vi fekk tilsend under toktet.

Hvorfor blir reka rød når den kokes? - Marte Pedersen Nyvoll

Svar: Rekene blir mye rødere enn ellers når de er kokt, fordi skallet er laget av proteiner. En type av disse proteinene har en sterk rød farge. En annen, lysere type dekker over en del av de røde. Under koking går mye av proteinene med lys farge i stykker, slik at de røde blir mer synlige. Dermed får reken en sterkere rødfarge.
- Thomas Wenneck

Drikker reka sjøvann? - Helene Jacobsen

Svar: Reker og fisk som lever i sjøen inneholder mindre salt enn det er i sjøvannet, derfor vil vann bli trukket ut av reka på grunn av noe som kalles osmose. De trenger derfor vann og får det i seg gjennom maten de spiser. Når de svelger maten kommer det også med litt sjøvann.

Kva var det skumle, langbeinte dyret Espen var så ekstatisk over å ha funne? Vi vil ha eit namn! - Yvonne R. Bonete

Svar: Det ekle dyret til Espen er ein havedderkopp, men vi veit ikkje artsnamnet på denne spesielle typen. Høyrest rart ut, men slik er det visst med fleire andre artar også, dei lærde stridast om både fiske- og rekenamn... Mykje må endeleg identifiserast etter toktet.
- Monika

Vi er to jaktinteresserte unggutter som lurer på om ishavsrøye er en fugl eller fisk. Om det er fugl, når starter i så fall jakten? Om det er fisk, får dere mye av den i trålen? Vi hører at Ivan Ahlquist er spesialist på røyejakt, vi venter spent på svar fra han. - Erik og Karl

Svar: Det finnes mange forskjellige utgaver av røye. Her i nord er det ishavsrøye, i områdene rundt Svalbard også kalt svalbardrøye. Disse lever i havet, og vandrer opp i elvene for gyting og regulering av saltinnhold i fisk. Dersom dere skulle komme bort i andre røyetyper i polarområdene er det nok klokest å holde dere borte fra disse.

Ellers så er det en sjeldenhet at vi fanger sjørøye med trålredskap, men i 1992 fikk F/F "G.O. Sars" fem stykker nord i Norskehavet i posisjon 70:04 nord og 8:20 øst. Før det fikk leiefartøyet "Eldjarn" to sjørøyer i russisk ne, 69:35 nord og 36:50 øst, det var i 1990. Begge gangene var det flytetrål som ble benyttet i de øverste vannlag. Vedrørende jakttider vil nok det å repetere pensum til jaktprøven være god investering for dere. Da vil dere sikkert få noen store aha-opplevelser! Skitt jakt.
- Ivan Ahlquist

Finner dere noen skjell i trålen? - Sissel Andersen

Svar: Trålene som benyttes er konstruert for ikke å ta med skjell og annet som befinner seg på selve bunnen. På grunn av ujevnheter på bunn og andre forhold får vi likevel av og til både sjøstjerner, kråkeboller, skjell og andre bunndyr. Av skjell er det stort sett haneskjell vi får i trålen.

En av grunnene til det kan være at haneskjellet er i stand til å bevege seg når den blir forstyrret, den klapper med skallet og beveger seg med "jetdrift". Dette benytter den elles for å flykte fra sjøstjerner. Haneskjell er også den arten som er tallrikest i de områder vi nå befinner oss i. Områdene på nordsiden av Svalbard var et viktig område for skjellskraping under "skjelleventyret" i Norge.
- Ivan Ahlquist
 

Dersom de får opp ei reke som er 2 cm. i breidde, kor mange år kan den vere? - Tor Erik Blikås

Svar: Rekene blir målt frå augeopninga til bakre kant av hovudskjoldet. Hovudskjoldet blir kalla Carapax. Så det er vanskeleg å seie kor gamal ei reke på 2 cm. i breidda er. Reker i Skagerrak veks mykje fortare enn reker Barentshavet, så ei to år gamal reke i Skagerrak er større enn ei 2 år gamal reke i Barentshavet. Dette skuldast forskjell i temperaturen i vatnet.
- Harald Larsen

Kven er rekas naturlege fiende? - Tor Erik Blikås

Svar: Rekenes naturlege fiende er først og fremst torsken. Andre botnfisk er også glad i reke.
- Harald Larsen

Spørsmål frå 6. klasse, Mortensnes skole i Tromsø:

Hvor mye veier ei Svalbardreke? - Erik Johansen Jørgensen

Svar: En voksen Svalbardreke veier i gjennomsnitt cirka fem gram.
- Harald Larsen

Hvor har blåkveita fått navnet fra? - Silje Thoresen

Svar: Blåkveita hører til flyndrefamilien og ligner på kveite, men fargen er mørk på begge sider, nærmest blåsvart. Derfor navnet.
- Harald Larsen

Hvorfor forsker dere på blåkveite? - Lasse Hansen

Svar: Blåkveita er en viktig ressurs for fiskerne som de får en god pris for. Derfor er det viktig at vi følger med på bestanden og gir råd om maksimale fangstkvoter, så ikke blåkveita forsvinner.- Harald Larsen

Hvor lang kan ei blåkveite bli? - Preben Sommer

Svar: En blåkveite kan bli opptil 1,2 meter lang, og veie nærmere 45 kilo. De største blåkveitene vi får på dette toktet, er opp mot 1 meter lange.
- Harald Larsen

Hvor mye kan ei blåkveite veie? - Espen Dreyer

Svar: En blåkveite på 70 centimeter veier cirka 3,7 kilo, mens en blåkveite på 50 centimeter veier omtrent 1,2 kilo.
- Harald Larsen

Har dere sett isbjørn? - Ingunn T. Flemming

Svar: Ja, vi har sett isbjørn to gangar, første gang på nordvestsida av Svalbard. Isbjørnen sumde langt framfor båten vår. Andre gang fekk vi besøk av to isbjørnar ved Kong Karls Land, det var ei binne og hennar 2-årige unge. Dei var nysgjerrige på oss og labba over drivisen, heilt bort til båten vår. Veldig artig!
- Monika von Minden

Hvorfor forsker dere på reker? - Ola C. Karlsen

Svar: Vi forsker på reker av samme grunn som vi forsker på andre arter: for å følge med på hvor stor bestanden er. Dermed kan vi gi råd til myndighetene om hvor store kvotene bør være for at ikke hele bestanden skal bli fisket opp. Og så er det jo godt!
- Harald Larsen

Hvor gammel kan ei blåkveite bli? - Bjørn Henrik Vang

Svar: De aller største blåkveitene på 1,2 meter kan bli nærmere 20 år gamle, mens en blåkveite på 70 centimeter vil være 12 år gammel.
- Harald Larsen