Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Tenacibaculum spp.

Agens

Sår er et økende problem i oppdrett i sjø og produksjon av større postsmolt i sjøvannsanlegg på land. Sår særlig knyttet til Tenacibaculum-infeksjon har økt i forekomst de siste årene, muligens fordi nesten all laks er vaksinert mot Moritella viscosa (Hjeltnes mfl. 2017). En Tenacibaculum-art som kan forårsake sår hos laks i oppdrett ble karakterisert av Olsen mfl. (2011) som «Tenacibaculum sp. (gruppe 1): Denne er nå beskrevet som en ny art, Tenacibaculum finnmarkense, av Småge mfl. (2015). T. finnmarkense overlever ved 19 ‰, men ikke ved 15 ‰. I tillegg er T. dicentrarchi og T. ovolyticum varianter blitt isolert fra sår hos laks i Norge (Småge mfl. 2015), og T. maritimum knyttes til sår på rognkjeks og piggvar (Småge mfl. 2016; Hjeltnes mfl. 2017). I tillegg til disse artene viser ny forskning at det er stor genetisk variasjon innenfor de Tenacibaculum spp. isolatene som de siste årene er isolert fra syk fisk i norsk oppdrett (Olsen mfl. 2017).

Utbredelse

Tenacibaculum spp. isoleres fra sår hos laks i hele landet, men forekomsten varierer og problemet synes mest utbredt i nord.

Vertsregister

Tenacibaculum spp.-infeksjoner representerer primært et problem hos laks, men forekommer i tilknytning til sår også hos regnbueørret og marine fisk. Olsen mfl. (2011) fant at Tenacibaculum-isolat fra sår hos kveite og torsk, ligner eller representerer Tenacibaculum sp. (gruppe 1) serologisk (forskjeller i og på overflaten av bakterien). T. finnmarkense infiserer både laks og torsk (Småge mfl. 2016).

Sykdom

Utvikling av sår forekommer hele året, men er et typisk høst- og vinterproblem. Smolt satt ut høst og vinter er særlig utsatt, og håndtering som kan gi noe mekanisk skade synes å utløse sårproblemer. Bakterien ser ut til å ramme noen lokaliteter og utsett mer enn andre. T. finnmarkense er funnet å kunne være et primærpatogen, da bakterien kan forårsake sår alene i smitteforsøk. De siste årene har en sett en økning i tilfeller av hudlesjoner som trolig er forårsaket av bakterien hos postsmolt. Fisken kan få hypodermale lommer fylt med bakterier, og utvikler sår i munnregionen, på buken eller andre steder. Væske fra subdermale lommer kan inneholde renkultur av Tenacibaculum sp., mens åpne sår viser en mer kompleks mikrobiologi. Tenacibaculum-infeksjoner kan også forårsake gjelleproblemer, i ekstreme tilfeller dannes et gulaktig belegg på angrepne områder, og omfattende nekroser (Mitchell & Rodger 2011).

Transmisjon

Bakterien smitter horisontalt, fritt i vannet eller knyttet til partikler, og kan også forårsake sår direkte (Brevik mfl. 2015). Olsen mfl. (2011) fant at badsmitte med store bakteriemengder ikke førte til sykdomsutbrudd ved eksperimentell smitte, men det ble vist at småskader i huden koloniseres og forverres av bakterien. Badsmitteforsøk med T. finnmarkense på postsmolt har vist at denne er direkte infektiv uten sår, og kan forårsake dødelighet (Brevik mfl. 2015). Uinfisert fisk som gikk sammen med smittet fisk ble derimot lite affisert, en indikasjon på at høye bakteriemengder må til for direkte smitte i fravær av sår. Bakterieslekten er marin, og overlever vanligvis ikke ved salinitet under 19–24 ‰ (avhengig av art). Det er påvist Tenacibaculum sp. på maneter, og det er blitt foreslått at maneten kan både være vektor for bakterien som forekommer i lakseoppdrett og forårsake brennskader på gjeller og hud som letter bakteriens etablering.

Observasjoner av infeksjon i villfisk

Naturlige reservoar, spredning og forekomst hos ville laksefisk er ikke kjent.

Observasjoner av infeksjon i oppdrettsfisk

Sår er et økende problem i høst-/vinterhalvåret i oppdrett i sjø, og i produksjon av større postsmolt i sjøvannsanlegg på land. Tenacibaculum-infeksjoner er påvist også hos leppefisk og rognkjeks brukt i oppdrett (finneråte, sår) (se kapittel 10 i risikorapporten). Nylig ble Tenacibaculm maritimum isololert for første gang i Norge, fra syk rognkjeks Cyclopterus lumpus (Småge mfl. 2016). Smitte av Tencibaculum spp. mellom rensefisk og laksefisk er ikke vist, men kan ikke utelukkes.

Bevis for smitte fra villfisk til oppdrett

Det finnes ingen bevis for smitte fra villfisk til oppdrett.

Bevis for smitte fra oppdrett til villfisk

Dette er ikke undersøkt.

Kunnskapshull

Det bør avklares om det i oppdrett sirkulerer særlig virulente varianter av Tenacibaculum spp. som har tilpasset seg laks, og om disse er ansvarlige for de økende sårproblemene. Det bør utvikles genetiske markører egnet til å følge spredning av Tenacibaculum spp. varianter, samt gjennomføres smitteforsøk med spesielt virulente stammer.

Referanser

 

 

Brevik Ø, Vold V, Ottem KF & Nylund A (2015). Norwegian Tenacibaculum isolates causing ulcerative disease in field and in a challenge study. EAFP 2015 In 17th International Conference on Diseases of Fish And Shellfish: Abstract book.

Hjeltnes B, Bornø G, Jansen MD, Haukaas A & C. WS (2017). Fiskehelserapporten 2016. 4: 1-124.

Mitchell SO & Rodger HD (2011). A review of infectious gill disease in marine salmonid fish. Journal of Fish Diseases 34(6): 411-432.

Olsen AB, Gulla S, Steinum T, Colquhoun DJ, Nilsen HK & Duchaud E (2017). Multilocus sequence analysis reveals extensive genetic variety within Tenacibaculum spp. associated with ulcers in sea-farmed fish in Norway. Veterinary Microbiology 205: 39-45.

Olsen AB, Nilsen H, Sandlund N, Mikkelsen H, Sørum H & Colquhoun DJ (2011). Tenacibaculum sp. associated with winter ulcers in sea-reared Atlantic salmon Salmo salar. Diseases of Aquatic Organisms 94(3): 189-199.

Småge SB, Brevik ØJ, Duesund H, Ottem KF, Watanabe K & Nylund A (2015). Tenacibaculum finnmarkense sp. nov., a fish pathogenic bacterium of the family Flavobacteriaceae isolated from Atlantic salmon. Antonie Van Leeuwenhoek.

Småge SB, Frisch K, Brevik ØJ, Watanabe K & Nylund A (2016). First isolation, identification and characterisation of Tenacibaculum maritimum in Norway, isolated from diseased farmed sea lice cleaner fish Cyclopterus lumpus L. Aquaculture 464: 178-184.

Kontaktpersoner

Nina Sandlund
55 23 85 80