Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Infeksiøst Pankreasnekrosevirus

Agens

Infeksiøst pankreasnekrose-virus (IPNV) er et robust nakent RNA-virus i slekten Aquabirnavirus, familien Birnaviridae.

Utbredelse

IPNV er alminnelig utbredt i smoltanlegg i hele Norge og forårsaker infeksiøs pankreasnekrose (IPN) i settefiskfasen og etter utsett av smolt i sjø.

Vertsregister

IPNV og andre akvatiske birnavirus er funnet i svært mange fiskearter, både i ferskvann og saltvann (se f.eks. Reno 1999; Munro & Midtlyng 2011), og tilpasser seg sannsynligvis lett nye verter. I Norge forekommer viruset hos laksefiskene laks, regnbueørret, brun-/sjøørret og røye. Det er også påvist IPNV hos piggvar og kveite i oppdrett (Mortensen mfl. 1990, 1993; Mortensen 1993). Det brede vertsregisteret sannsynliggjør at det kan finnes smittereservoar blant ville arter. Bergnebb kan bli smittet og representere en symptomfri bærer av IPNV, og kan trolig spre viruset (Gibson mfl. 1998). Rognkjeks er blitt vist å være mottagelig for IPNV, og rensefisken representerer dermed også et mulig reservoar og videre smittekilde for viruset i oppdrett (Bornø mfl. 2016).

Sykdom

IPN er typisk stressrelatert. Viruset reproduserer i flere vev og organer, men pankreas, tarm og lever er viktigst og viser mest omfattende endringer (patologi). IPNV smitter selv ved svært lave konsentrasjoner, noe som tyder på at det finnes effektive opptaksmekanismer hos fisken. IPN er en vanlig sykdom hos yngel av laksefisk i ferskvannsfasen. Dødelighet ved utbrudd har variert fra ubetydelige til over 90%, men IPN er i dag et betydelig mindre problem i oppdrettsnæringen enn tidligere (Hjeltnes mfl. 2017).

Selv om det har vært vist i et eksperimentelt forsøk at økt biomasse forårsaker høyere sannsynlighet for sykdomsutbrudd (Bowden mfl. 2002), viste samme forfatterne senere at selv ved lav tetthet var dødelighet sammenlignbar (Bowden mfl 2003). Vårsmolt er mest utsatt, noe som kan ha sammenheng med lavere temperatur om våren (Bang Jensen & Kristoffersen 2015). Fisk som overlever et infeksjonsforløp blir bærere, og i grupper med smittebærende fisk er det gjerne problemer med “tapere” og vedvarende dødelighet. IPNV fra kliniske og sub-kliniske infeksjoner viser genetiske forskjeller. Virusvarianter sirkulerer ofte innen fiskegrupper og anlegg ("husstammer") (Mutoloki mfl. 2016). Tarmen er muligens primært organ for virusets inngang til verten og reproduksjon av viruset (Biering & Bergh 1996).

Transmisjon

IPN-viruset er robust og kan overleve svært lenge i miljøet. Dette muliggjør smitteoverføring oppover i marine næringskjeder (Mortensen 1993). IPNV spres horisontalt fra infisert fisk til miljøet gjennom avføring, kjønnsprodukter og muligens urin. Det antas at viruset lett kan spres til nye områder/anlegg med forskjellige typer kontaminert materiale, noe som vanskeliggjør fullstendig desinfeksjon. I tillegg er det antatt at viruset kan bli transportert av fugler og andre predatorer (Wolf 1988). Vertikal overføring av IPNV har vært vist eksperimentelt hos regnbueørret og bekkerøye, men antas å forekomme også hos andre arter.

Observasjoner av infeksjon i villfisk

IPNV er også påvist i vill laksefisk i ferskvann og i marine flatfisk i Skottland, men uten tegn på sykdom. En forklaring på dette kan være at syk fisk er lite fangbar (McVicar mfl. 1993; Gregory 2007; Wallace mfl. 2008). En særlig høy IPNV prevalens ble observert i villaks samlet inn for bruk som stamfisk i Galicia (Spania), 39 % i 2004 og 51 % 2005 (Bandín & Dopazo 2006).

I Norge har en gjennomført IPNV-analyser av laks samlet som stamfisk for kultiveringsformål. I perioden 2012-2014 ble 1134 laks testet for IPNV. I tillegg er sjøørret og brunørret (N=296), og røye og sjørøye (N=200) også testet. IPNV ble i denne perioden påvist i en laks. Det var ingen påvisninger i brunørret eller røye (Hjeltnes mfl. 2017). Undersøkelser i perioden 2007-2013 viste også svært få funn av IPNV i laks (0,47 %), ørret (0,9 %) og røye (0,5 %) (Garseth mfl. 2008, 2009, 2010; Skotheim mfl. 2011, 2012; Oma mfl. 2013; Nielsen mfl. 2014). IPN er ikke påvist i villfisk.

Observasjoner av infeksjon i oppdrettsfisk

IPNV ble første gang påvist i Norge i 1975. Ettersom oppdrettsnæringen vokste ble viruset et dominerende problem, og de aller fleste oppdrettspopulasjoner ble funnet å være infisert (401 av 697) i 1987 (Christie & Hjeltnes 1990). IPN var en meldepliktig sykdom frem til 2008. De siste årene har det vært en sterk nedgang i antall IPN-tilfeller fra toppåret 2009 (223) og frem til 2016 hvor det ble registret 27 tilfeller (Hjeltnes mfl. 2017). Denne utviklingen har trolig både sammenheng med stor bruk av IPN-resistent laks (QTL-rogn), bedret hygiene for å bli kvitt smitte mellom grupper i selve anleggene (“husstammer”) og en redusert rapportering av sykdommen (Bornø & Lie Linaker 2015).

Bevis for smitte fra villfisk til oppdrettsfisk

Det foreligger ikke slike bevis. Det er nå veletablert at forskjellige typer villfisk kan utgjøre et reservoar for viruset (Gregory 2007), og smitte til oppdrett kan være vanlig, men er ikke vist.

Bevis for smitte fra oppdrettsfisk til villfisk

Oppdrettsfisk er i dag trolig det viktigste reservoaret for IPNV. Det foreligger flere observasjoner som tyder på smitte fra oppdrett til villfisk (Gregory 2007; Wallace mfl. 2008). Studier av et stort antall marin fisk i Skottland fant at IPNV-prevalens (0,15 %) var høyere nær oppdrettsanlegg enn mer enn 5 km borte (Wallace mfl. 2008). Likevel var prevalensen i villfisk lav (0,59 %) også når dødeligheten var høyest i forbindelse med IPN-utbrudd i anleggene. Norske og skotske studier tyder derfor på at smitte fra oppdrett til villfisk er begrenset (Gregory 2007).

Kunnskapshull

Reservoar for IPNV er lite kjent. Det er behov for å kartlegge disse for å kunne redusere usikkerhet i risikovurderingen. Det er også behov for å gjennomføre ytterligere kontrollerte forsøk med yngel av laks og ulike stadier av sjøørret.

Referanser

Bandín I, Dopazo CP (2006). Restocking of salmon in Galician rivers: A health management program to reduce the risk of introduction of certain fish viruses. Dipnet newsletter 35. Available in URL: http://www.dipnet.info/

Bang Jensen B og Kristoffersen AB (2015). Risk factors for outbreaks of infectious pancreatic necrosis (IPN) and associated mortality in Norwegian salmonid farming. Dis Aquat Organ 114, 177-187.

Biering E, Bergh Ø. (1996). Experimental infection of Atlantic halibut, Hippoglossus hippoglossus L, yolk-sac larvae with infectious pancreatic necrosis virus: detection of virus by immunohistochemistry and in situ hybridization. J. Fish. Dis. 19, 405–413.

Bornø G, Alarcón M, Linaker ML, Colquhoun D, Nilsen H, Gu J, Gjerset B, Hansen H, Thoen E, Gulla S, Jensen BB (2016). Akutt dødelighet hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i 2015, Veterinærinstituttets rapportserie 2016 (2). 45 s.

Bowden T.J., Lockhart K., Smail D.A., Ellis A.E. (2003). Experimental challenge of post-smolts with IPNV: mortalities do not depend on population density. J. Fish. Dis. 26, 309-12.

Bowden TJ, Smail DA, Ellis AE (2002) Development of a reproducible infectious pancreatic necrosis virus challenge model for Atlantic salmon, Salmo salar L. Journal of Fish Diseases 25, 555–563

Christie KE, Hjeltnes B (1990) Infeksiøs Pankreas Nekrose – IPN. I: (Poppe TT, red.) Fiskehelse – sykdommer, behandling, forebygging. John Grieg Forlag, Bergen, s. 190-192.

Garseth ÅH, Hoel E, Lo H, (2009). Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Årsrapport 2008.Veterinærinstituttets rapportserie 2009(8). 33 s.

Garseth ÅH, Lo H, HokseggenT (2008). Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Årsrapport 2007. Veterinærinstituttets rapportserie 2008(14). 22 s.

Gibson D.R., Smail D.A. & Sommerville C. (1998) Infectious pancreatic necrosis virus: experimental infection of goldsinny wrasse, Ctenolabrus rupestris L. (Labridae). J. Fish. Dis. 21, 399–406.

Gregory A (2007). Infectious Pancreatic Necrosis Virus (IPNV). i Raynard R, Wahli T, Vatsos I, Mortensen S (Red.) Review of disease interactions and pathogen exchange between farmed and wild finfish and shellfish in Europe. Veterinaermedisinsk Oppdragssenter (ISBN 82-91743-74-6), s. 9-16.

Hjeltnes B, Bornø G, Jansen MD, Haukaas A and Walde CS (red.) (2017). Fiskehelserapporten 2016. Veterinærinstituttets rapportserie nr 4-2017, 124s.

McVicar AH, Sharp LA, Walker AF, Pike AW (1993). Diseases of wild sea trout in Scotland in relation to fish population decline. Fish. Res. 17, 175-85.

Mortensen SH (1993). Passage of infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) through invertebrates in an aquatic food chain. Dis. Aquat. Organ.16, 41-45.

Mortensen SH, Evensen Ø, Rødseth OM, Hjeltnes BK. (1993). The relevance of infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) in farmed Norwegian turbot (Scophthalmus maximus). Aquaculture 115, 243-252.

Mortensen SH, Hjeltnes B, Rødseth OM, Krogsrud J, Christie KE. (1990). Infectious pancreatic necrosis virus, serotype N1 isolated from Norwegian turbot (Scophthalmus maximus), halibut (Hippoglossus hippoglossus) and scallops (Pecten maximus). Bull. Eur. Assoc. Fish. Pathol. 10, 42-43.

Munro ES, Midtlyng PJ (2011). Infectious pancreatic necrosis and associated aquatic birnaviruses. I Fish Diseases and Disorders. vol. 3., 930 p.  Woo PTK, Bruno DW (red.). CABI, Wallingford

Mutoloki S, Jossund TB, Ritchie G, Munang'andu HM and Evensen O (2016). Infectious Pancreatic Necrosis Virus Causing Clinical and Subclinical Infections in Atlantic Salmon Have Different Genetic Fingerprints. Front Microbiol 7, 1393.

Nielsen KV, Biering E, Florø-Larsen B (2014). Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Årsrapport 2013.Veterinærinstituttets rapportserie 2014 (6). 14 s.

Oma VS, Florø-Larsen B, Hokseggen T, Biering E (2013). Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Årsrapport 2012.Veterinærinstituttets rapportserie 2013(12). 19 s.

Reno PW (1999). Infectious pancreatic necrosis virus and its virulence. I: Fish Diseases and Disorders.Vol 3: Viral, Bacterial and Fungal Infections, Woo, P.T.K. og Bruno, D.W. (red), CABI Publishing, Walingford, UK, s 1-55.

Skotheim SA, Florø-Larsen B, HokseggenT, Biering E (2012). Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Årsrapport 2011.Veterinærinstituttets rapportserie 2012(4). 20 s.

Skotheim SA, Lo H, HokseggenT (2011). Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Årsrapport 2010. Veterinærinstituttets rapportserie 2011(15). 19 s.

Wallace IS, Gregory A, Murray AG, Munro ES, Raynard RS (2008). Distribution of infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) in wild marine fish from Scottish waters with respect to clinically infected aquaculture sites producing Atlantic salmon, Salmo salar L. J. Fish. Dis. 31, 177-186.

Wolf K (1988). Fish viruses and viral diseases. Cornell Univ. Press, Itchaca and London. 476 s.

Andre nettressurser:

Norsk

Veterinærinstituttet

Miljødirektoratet

Kystlab – Fiskehelseblogg

Fagtidsskriftet Fiskehelse

Marin Helse

Wikipedia

English

International Database on Aquatic Animal Diseases

Invasive Species Compendium

Canadian Food Inspection Agency

Wikipedia

Pubmed

Merck Animal Health

Kontaktpersoner