Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Flavobacterium psychrophilum – flavobakteriose

Agens

Flavobacterium psychrophilum forårsaker flavobacteriose hos regnbueørret. Bakterien overlever ikke i fullt sjøvann (30-35 ‰) og er derfor bare et problem i ferskvann og brakkvann. Stammer som forårsaker sykdom viser økt evne til å feste seg til fisken og ofte nedsatt følsomhet for antibiotika brukt i oppdrett (Sundell & Wiklund 2015). Vertsspesifikke stammer kan ha blitt spredd ved flytting av kjønnsprodukter og fisk (Loch & Faisal 2016).

Utbredelse

Bakterien er globalt utbredt, er vanlig i miljøet, men isoleres ofte fra fisk. Stammer som gir sykdom hos regnbueørret forekommer i hele Norden, og har trolig utviklet seg til spesialister på denne arten (Nilsen mfl. 2014; Sundell & Wiklund 2015) Nilsen 2015; Problemer og utfordringer forårsaket av F. psychrophilum forekommer først og fremst i settefiskanlegg og på brakkvannslokaliteter.

Vertsregister

F. psychrophilum har siden 2004 forårsaket sporadiske problemer med systemiske infeksjoner hos regnbueørret. Det har også forekommet systemiske infeksjoner i lakseparr (Nilsen mfl. 2011b), og bakterien er ikke uvanlig å finne i sår hos laks i ferskvann  (Hjeltnes mfl. 2017). Andre varianter av bakterien, forskjellig fra de som er isolert fra regnbueørret, er også funnet i brunørret og laks (http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/flavobacterium-psycrophilum).

Sykdom

Bakterien koloniserer hudoverflaten til fisken, og kan forårsake sårdannelse og finneråte. F. psychrophilum kan også infisere gjellene. Ugunstige miljøforhold og håndtering av fisken ser ut til å trigge utvikling av flavobacteriose hos laksefisk. Siden 2004 har en observert blodforgiftninger (systemiske infeksjoner) med F. psychrophilum hos regnbueørretyngel i ferskvann, ofte med stor dødelighet (90 %). I 2007–08 kunne en knytte geografisk adskilte utbrudd hos yngel av regnbueørret til samme settefiskanlegg (Nilsen mfl. 2011a). Ved utsett i sjø av friske fisk fra grupper som hadde hatt flavobacteriose, fikk en nye utbrudd med dødelighet. Disse fiskene var trolig latente bærere av bakterien.

Transmisjon

Flavobacterium-infeksjoner smitter fra fisk til fisk, hvor allerede svekket fisk eller fisk med småskader i hud regnes for å være mer mottakelige. F. psychrophilum kan overleve så lenge som 300 dager i rent ferskvann (Austin & Austin 2007). Overlevelse er lite testet ut under normale omstendigheter med annen mikroflora. Reservoar er lite kjent, men bakterien finnes i miljøet og er vanlig i biofilmer. Villtypene regnes dermed som miljøbakterier. Den patogene stammen som påvirker regnbueørret synes knyttet til oppdrettsfasiliteter. F. psychrophilum er påvist både på overflaten og inni egg av laksefisk (VKM 2010), og vertikal smitte er sannsynlig i alle fall hos noen vertsarter (Apablaza mfl. 2013; Loch & Faisal 2016).

Observasjoner av infeksjon i villfisk

Infeksjoner med F. psychrophilum er kjent fra villfisk i ferskvann (og brakkvann) i hele Europa inklusiv Norge. I Norge er F. psychrophilum isolert fra villaks i Møre og Romsdal, Hordaland og Nord-Trøndelag, og brunørret i Rogaland og Møre og Romsdal (Apablaza mfl. 2013; Nylund 2013; Nilsen mfl. 2014).

Observasjoner av infeksjon i oppdrettsfisk

Siden sykdommen først ble meldepliktig i 2014, er tall for utbrudd før 2014 usikre. Men bakterien har forårsaket problemer i oppdrett av regnbueørret enkelte steder i tidsrommet 2008–2012 (Bornø & Lie Linaker 2015). Det er stort sett regnbueørret i brakkvannslokaliteter som er blitt rammet, men også noen anlegg med laksefisk (Hjeltnes mfl. 2017).

Bevis for smitte fra villfisk til oppdrettsfisk

Det finnes ingen informasjon om hvorvidt smitte fra oppdretts- til villfisk forekommer. Siden de virulente stammene synes vertspesifikke for regnbueørret, er smitte til villfisk lite trolig.

Kunnskapshull

Det er mangelfull kunnskap om reservoar og vertikal overføring.

Referanser

Apablaza P, Løland AD, Brevik ØJ, Ilardi P, Battaglia J & Nylund A (2013). Genetic variation among Flavobacterium psychrophilum isolates from wild and farmed salmonids in Norway and Chile. Journal of Applied Microbiology 114(4): 934-946.

Austin B & Austin DA (2007). Characteristics of the pathogens: Gram-negative bacteria. Bacterial fish pathogens Disease of farmed and wild fish. B. Austin and D. A. Austin. Chichester, Springer: 81-150.

Bornø G, Lie Linaker M (2015). Fiskehelserapporten 2014. Veterinærinstituttet, Harstad. 37 s.

Hjeltnes B, Bornø G, Jansen MD, Haukaas A & C. WS (2017). Fiskehelserapporten 2016. 4: 1-124.

Loch TP & Faisal M (2016). Flavobacteria isolated from the milt of feral chinook salmon of the Great Lakes. North American Journal of Aquaculture 78(1): 25-33.

Nilsen H, Johansen R, Colquhoun DJ, Kaada I, Bottolfsen K, Vagnes O & Olsen AB (2011a). Flavobacterium psychrophilum associated with septicaemia and necrotic myositis in Atlantic salmon Salmo salar: a case report. Diseases of Aquatic Organisms 97(1): 37-46.

Nilsen H, Olsen AB, Vaagnes O, Hellberg H, Bottolfsen K, Skjelstad H & Colquhoun DJ (2011b). Systemic Flavobacterium psychrophilum infection in rainbow trout, Oncorhynchus mykiss (Walbaum), farmed in fresh and brackish water in Norway. Journal of Fish Diseases 34(5): 403-408.

Nilsen H, Sundell K, Duchaud E, Nicolas P, Dalsgaard I, Madsen L, Aspan A, Jansson E, Colquhoun DJ & Wiklund T (2014). Multilocus sequence typing identifies epidemic clones of Flavobacterium psychrophilum in nordic countries. Applied and Environmental Microbiology 80(9): 2728-2736.

Nylund A (2013). 13 Patogener hos Vossolaksen i perioden 2009 – 2011, DN-utredning 1-2013.

Sundell K & Wiklund T (2015). Characteristics of epidemic and sporadic Flavobacterium psychrophilum sequence types. Aquaculture 441: 51-56.

Kontaktpersoner

Nina Sandlund
55 23 85 80