Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Andre bakterier: Epitheliocystis

Agens

Epiteliocyster er lukkede sekkeaktige (cysteaktige) formasjoner i overflatecellelaget (epidermis) som inneholder celler med bakterier. De bakteriene som produserer epiteliocyster i gjellene på laksefisk regnes ikke for å være patogener som alene skaper sykdom (primærpatogener), selv om dette ikke er blitt bevist eksperimentelt. Det er flere ulike agens som danner epiteliocyster hos laksefisk i Norge, og med ett unntak er alle chlamydier. Betaproteobakterien Candidatus Branchiomonas cysticola er den mest vanlige arten i epiteliocyster i sjø (Toenshoff mfl. 2012; Mitchell mfl. 2013). Nylig er det også vist at denne bakterien smitter mellom fisk og gir patologi på gjeller (Wiik-Nielsen mfl. 2017). En annen art kun kjent fra laks i sjø er Candidatus Syngnamydia salmonis (Nylund mfl. 2015). Candidatus Piscichlamydia salmonis og Candidatus Clavichlamydia salmonicola forekommer både hos laks og ørret i ferskvann (Schmidt-Posthaus mfl. 2012). Epitheliocyster forekommer også hos leppefisk og rognkjeks som benyttes som rensefisk i lakseoppdrett (Nilsen mfl. 2014a). Dette dreier seg sannsynligvis om andre vertspesifikke bakterier (Steigen mfl. 2014; Høyesen 2015).

Utbredelse

Epitheliocystis er et globalt problem hos både ferskvanns og saltvannsfisk. Bakteriene assosiert med epitheliocystis i norsk laksefisk finnes i hele landet.

Vertsregister

Epitheliocyster er alminnelige hos frisk laksefisk (laks og ørret) og beskrevet hos over 90 fiskearter i både fersk- og saltvann (Karlsen mfl. 2008; Schmidt-Posthaus mfl. 2012, Stride mfl. 2014).

Sykdom

Epitheliocyster er vanligst i gjeller, og er ofte lette å påvise siden cellene er sterkt forstørret på grunn av bakterieinklusjonen. Masseforekomst av epitheliocyster refereres til med sykdomsnavnet epitheliocystis. Tilstanden kan føre til eller bidra til respirasjonsproblemer ("pusteproblemer) som følge av fortykket gjelleoverflate (fortykket gjelleepitel). Epitheliocystis oppstår gjerne i forbindelse med andre gjelleinfeksjoner eller irritert epitel, og er særlig fremtredende ved gjellesykdom (PGI, ofte også ved AGD). Infeksjoner med Ca. P. salmonis og Ca. C. salmonicola som er vanlig i ferskvann (Schmidt-Posthaus mfl. 2012), vedvarer etter utsett i sjø.

Transmisjon

Transmisjonen er ganske sikkert direkte, ved at cystene frigjøres og slipper ut infektive bakterier (Stride mfl. 2014). Overlevelsen til agensene i vann er ikke kjent. Nylig ble det vist at Ca. B. cysticola og Ca. P. salmonis kan smitte horisontalt i ferskvann, og at en i infisert fisk kunne finne patologi forenlig med tidlig gjellesykdom (Wiik-Nielsen mfl. 2017). Dette arbeidet indikerte også at Ca. B. cysticola infiserer nye verter lett, og at Ca. P. salmonis infiserte mindre effektivit, men ga en mer vedvarende infeksjon. Det antas at Ca. P. salmonis også kan smitte i sjø, mens Ca. C. salmonicola forsvinner etter en tid i sjøvann (Mitchell mfl. 2010). Det forekommer også bevis for vertikal overføring (Stride mfl. 2014).

Observasjoner av infeksjon i villfisk

Med unntak av Ca. S. salmonis er alle artene påvist i villfisk (Karlsen mfl. 2008; Nylund 2013; Plarre & Nylund 2014). Observasjoner av infeksjon i oppdrettsfisk Epitheliocyster er svært alminnelige på gjellene hos laksefisk i oppdrett, og mest utbredt om høsten.

Bevis for smitte fra oppdrett til villfisk

Dette finnes ikke bevis for at smitte fra oppdrett til villfisk forekommer, men synes sannsynlig.

Bevis for smitte fra villfisk til oppdrett

Det finnes ikke bevis for smitte fra villfisk til oppdrett.

Kunnskapshull

Det er et stort behov for kontrollerte smitteforsøk med de ulike agens knyttet til epitheliocystis i fersk- og saltvann, samt for ulike stadier av laksefisk. Det er også behov for overlevelsesstudier av de ulike agensene. Det mangler også informasjon om forekomst av agens knyttet til epitheliocystis i villfisk.

Referanser

Høyesen EE (2015). Prevalence and density of known gill pathogens in goldsinny (Ctenolabrus rupestris) and corkwing (Symphodus melops) from Gullmarsfjorden in Sweden to Tysfjord in Norway. MSc Thesis, Aquamedicine, University of Bergen, Norway, June 2015.

Karlsen M, Nylund A, Watanabe K, Helvik JV, Nylund S, Plarre H (2008). Characterization of ‘Candidatus Clavochlamydia salmonicola’: an intracellular bacterium infecting salmonid fish. Environ. Microbiol. 10:208–218.

Mitchell SO, Steinum T, Rodger H, Holland C, Falk K, Colquhoun DJ (2010). Epitheliocystis in Atlantic salmon, Salmo salar L., farmed in fresh water in Ireland is associated with ‘Candidatus Clavochlamydia salmonicola’ infection. J. Fish Dis. 33:665-673.

Mitchell SO, Steinum TM, Toenshoff ER, Kvellestad A, Falk K, Horn M, Colquhoun DJ (2013). ‘Candidatus Branchiomonas cysticola’ is a common agent of epitheliocysts in seawater-farmed Atlantic salmon Salmo salar in Norway and Ireland. Dis.Aquat. Organ. 103:35-43.

Nylund A (2013). 13 Patogener hos Vossolaksen i perioden 2009–2011, DN-utredning 1-2013.

Plarre H, Nylund A (2014). Sluttrapport for prosjektet: ”Forekomst av SAV2 hos vill laksefisk i MidtNorge.”(referanse: 2013/7835- 25062013). Rapport til DN 2014, 25 s. Schmidt-Posthaus H, Polkinghorne A, Nufer L,

Schifferli A, Zimmermann DR, Segner H, Steiner P, Vaughan L (2012). A natural freshwater origin for two chlamydial species, Candidatus Piscichlamydia salmonis and Candidatus Clavochlamydia salmonicola, causing mixed infections in wild brown trout (Salmo trutta). Environ. Microbiol. 14:2048-2057.

Schmidt-Posthaus H, Polkinghorne A, Nufer L, Schifferli A, Zimmermann DR, Segner H, Steiner P and Vaughan L (2012). "A natural freshwater origin for two chlamydial species, Candidatus Piscichlamydia salmonis and Candidatus Clavochlamydia salmonicola, causing mixed infections in wild brown trout (Salmo trutta)." Environ Microbiol 14(8): 2048-2057.

Steigen A, Karlsbakk E, Plarre H, Watanabe K, Øvergård AC, Brevik Ø, Nylund A (2014). “A new intracellular bacterium, Candidatus Similichlamydia labri sp. nov. (Chlamydiaceae) producing epitheliocysts in ballan wrasse, Labrus bergylta (Pisces, Labridae).” Arch Microbiol 197(2): 311-318.

Stride MC, Polkinghorne A and Nowak BF (2014). "Chlamydial infections of fish: Diverse pathogens and emerging causes of disease in aquaculture species (vol 170, pg 19, 2014)." Veterinary Microbiology 171(1-2): 257-257.

Toenshoff E, Kvellestad A, Mitchell S, Steinum T, Falk K (2012). A Novel Betaproteobacterial agent of gill epitheliocystis in seawater farmed Atlantic salmon (Salmo salar). PLoS ONE 7:e32696.

Kontaktpersoner

Nina Sandlund
55 23 85 80