Hopp til hovedteksten
Stillehavsøsters
Utskriftsvennlig versjon

Stillehavsøsters

Stillehavsøstersen (Crassostrea gigas) skilles fra den europeiske flatøstersen på form og skallstruktur. Mens flatøstersen er rund og ganske flat, er stillehavsøstersen vanligvis mer langstrakt i formen, med dypere underskall og en kraftig, bølget overflate med grov flakstruktur.

Stillehavsøsters er en robust og tilpasningsdyktig art som har etablert seg som en ny art i norske farvann fra svenskegrensen til Hordaland. Arten finnes helt opp i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Arten har etablert seg på strender langs kysten og i noen områder vil arten også finnes fast på berg. I områder med høy tetthet kan den danne «rev» som endre det naturlige habitatet. Stillehavsøsters anses som en miljøutfordring i norske farvann, samtidig som den anses som en ressurs.

Stillehavsøsters i Norge

Stillehavsøstersen brer seg i Skandinavia. Forskningsmiljøene i Norge, Sverige og Danmark samarbeider om å beskrive utbredelsen. Arten har vært etablert i Danmark en tid, og siden 2006 er det gjort en rekke funn langs den svenske vestkysten, i Sør-Norge og gradvis også nordover til Hordaland.

Havforskningsinstituttet arbeider i dag med tema knyttet til kommersiell bruk av stillehavsøsters, bestandskartlegging, spredning og innhenting av kunnskap omkring mattrygghet knyttet til konsum av stillehavsøsters. Vår forskning og overvåkningsaktivitet er ment å støtte opp under de behov som forvaltningen har omkring stillehavsøsters.

Ikke uproblematisk å spise selvplukkede skjell

Det har tidligere vært sagt at et tiltak for ytterligere spredning av stillehavsøster er å «spise opp problemet». Det er viktig å presisere at det ikke er uproblematisk å spise selvplukkede skjell. Det er kjent fra europeiske og norske farvann at stillehavsøsters kan inneholde humanpatogene virus (norovirus) som ved inntak kan resultere i oppkast og diare.

Det er Mattilsynet som har ansvar for rådgivningen knyttet til om mat er sunn å spise eller ikke. For personer som plukker fra ville bestander anbefales det at man går inn på Matportalen.no og leser deres vurdering angående stillehavsøsters.

Det er også kjent at stillehavsøster kan oppkonsentrere algegifter, dersom giftproduserende arter er tilstede, i slike konsentrasjoner at det kan føre til forgiftning. Basert på den kunnskap vi i dag har omkring giftakkumulering i blåskjell og stillehavsøsters kan man ikke uten videre benytte seg av blåskjellvarslet til Mattilsynet ved plukking av stillehavsøster.

Kartlegge utbredelse og tetthet

I samarbeid med Miljødirektoratet startet Havforskningsinstituttet i 2010 overvåkning av fire lokaliteter med stillehavsøsters i Vestfold og to i Aust-Agder.  Kartlegginger fra Tromlingene i Aust-Agder viser sterk vekst i utbredelse og tetthet. Tallet på stillehavsøsters økte fra 2000-4000 i 2014 til 80000-200 000 i 2015.

Havforskningsinstituttet er interessert i informasjon og observasjoner av stillehavsøstersen for å kunne kartlegge utbredelse og tetthet.

Fakta om stillehavsøsters

Latinsk navn: Crassostrea gigas
Familie: Ostreidae
Levetid: Over 20 år, opptil mer enn 25 cm skallhøyde, maks vekt mer enn 1,5 kilo
Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp
Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret – avhengig av relativt høy vanntemperatur. Befruktningen skjer fritt i vannet og larvene lever fritt i vannmassene til de bunnslår og fester seg
Føde: Både planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale

Les risikovurdering på effekter av spredning: