Hopp til hovedteksten
Stillehavsøsters
Utskriftsvennlig versjon

Delikatesse til besvær langs kysten

Stillehavsøstersen dukket opp midt i en kartlegging av flatøsters og ble helt uventet et innslag i registreringen langs kysten.

Av Thor-Wiggo Skille
Artikkelen ble første gang publisert  i Havforskningsintituttet sitt bilag til Aftenposten 30. nov. 2009:  "Havet, klima og miljø"

Allerede for nær hundre år siden tok man til Europa en fremmed art som skulle være nettopp det: en fremmed art. En delikatesse som var trygg å produsere
fordi den ikke var tilpasset våre forhold. – Stillehavsøstersen klarte likevel å spre seg og formere seg utenfor en del land, forteller Torjan Bodvin, seniorrådgiver i faggruppen for bunnhabitater og skalldyr.

Flat og stille

I Norge er det tradisjonelt flatøsters man har drevet oppdrett på. Flatøstersen har vært utsatt for sykdom i mange land, men Norge har en god bestand. – Før 2008 har vi bare melding om to villforekomster av stillehavsøsters. Så viser det seg altså at vi finner mer enn hundre lokaliteter på bare to år. Utenfor Tjøme fant vi en bestand på mer enn 500 østers og minst tre generasjoner.

Panserinvasjon

Bodvin tror ikke vårt nye faunatilfang vil utgjøre et stort problem. Likevel er det på sin plass med en advarsel. – Stillehavsøstersen er veldig kvass i kantene og har nedover i Europa fortrengt folk fra friluftsområder. Den nye østersarten har også en tendens til å ta over store blåskjellbanker og «kvele» disse. – Den søker egne artsfrender og vok- ser etter hvert sammen som et panser og danner et fysisk hinder for blant annet sjøfugl. Den kan da vanskelig brukes som menneskeføde, fordi man omtrent må knuse skallene for å få dem fra hverandre, forklarer Bodvin.

Plott og spis

Stillehavsøstersen vil være umulig å fjerne som art fordi den allerede er spredd over hele Oslofjorden og videre
nedover Sørlandskysten. Bodvin anbefaler gjerne at folk utnytter den nye ressursen, men ønsker at man plotter inn på Havforskningsinstituttets hjemmeside hvor den ble funnet. – Den er best når den dampes i hvitvin, avslutter tidligere østersoppdretter Torjan Bodvin.

Fakta om stillehavsøsters

Latinsk navn: Crassostrea gigas
Familie: Ostreidae
Levetid: Over 20 år, opptil mer enn 25 cm skallhøyde, maks vekt mer enn 1,5 kilo
Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp
Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret – avhengig av relativt høy vanntemperatur. Befruktningen skjer fritt i vannet og larvene lever fritt i vannmassene til de bunnslår og fester seg
Føde: Både planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale

Kontaktpersoner

Torjan Bodvin
907 95 847