Andeskjell er tvekjønnet og har pelagiske larvestadier. Næring fanger de ved hjelp av fangarmene. Det er ikke kjent at den formerer seg langs kysten av Norge.
Vanlig lengde på andeskjell er 150 mm, men det er funnet eksemplarer på hele 800 mm.
Dyret består av en lang stilk som omsluttes av en kappe. På kappen er det festet fem kalkplater. Disse er ofte hvite med et blålig skjær, men kan også ha flekker i andre farger. Kappeåpningens kant er også ofte sterkt oransje. Stilken utgjør ca 2/3 deler av dyrets lengde.
Andesskjell lever festet til drivgods eller båter, derfor kan en finne andeskjell utenfor det naturlige utbredelsesområdet.
 Hele skroget på denne båten, som ble funnet drivende av Kystvakten, var dekket med andeskjell. Foto: Kystvakten, KV Eigun |
I middelalderen var det ikke noen etablert sannhet at alle dyr utviklet seg fra egg. Mange steder trodde folk at den delen av andeskjellet som kunne sees inne mellom de hvite kalkplatene var en liten fugleunge. Folk kjente ikke til reirplassene til enkelte ande- og gåsearter, som for eksempel ringgås og kvitkinngås som hekker på isolerte øyer i ishavet. Denne kunnskapsmangelen fikk hyggelige følger for munkene i middelalderen. Under fasten fikk de nemlig ikke spise kjøtt, men da Paven klassifiserte gjessene som fisk - fordi de oppsto i havet - fikk munkene likevel meske seg med saftig gåsesteik, smart, ikke sant !?
 |
