Hopp til hovedteksten
Trollkrabbe
Trollkrabbe.
Foto: Ann Merete Hjelset
Utskriftsvennlig versjon

Trollkrabbe

Trollkrabben er ikke en kommersiell art, og det er muligens grunnen til at artens biologi er lite kjent sammenlignet med andre krabber. 

Trollkrabben har sin utbredelse langs hele norskekysten og øst til ca. Murmanskfjorden på Kolahalvøya. Den finnes ved Vest-Spitsbergen, Øst- og Vest-Grønland, Island og Færøyene, langs vestkysten av Storbritannia sør til Belgia samt langs østkysten av Nord-Amerika fra Newfoundland og sør til ca. 40oN.

Krabben lever på dyp ned til ca. 500 m, men er vanligst mellom 80 og 200 m. Den finnes både på hardt og bløtt bunnsubstrat, og er vanlig som bifangst i garn- og teinefisket langs hele kysten.

Undersøkelser av trollkrabbe i norske farvann tyder på at den gyter kun hvert annet år. Gytingen skjer i tidsrommet juni–august, og eggene klekkes fra desember til mars. Disse tidsrommene vil sannsynligvis variere noe med hvor krabben befinner seg, siden slike prosesser i stor grad viser seg å være avhengig av temperaturforholdene. Trollkrabben har større og færre egg enn for eksempel kongekrabbe og andre beslektede arter, og det er uklart om larvene utvikler seg i de øvre vannlagene som hos mange andre arter eller om de lever i dypere vannlag.I norske farvann ser det ut til at trollkrabben blir kjønnsmoden ved ca. 50–60 mm ryggskjoldbredde. Dette vil sannsynligvis også variere med hvor den befinner seg.

Mye tyder på at trollkrabben i likhet med andre krabbearter foretar sesongmessige vandringer i forhold til dyp. Dette har sannsynligvis sammenheng med reproduksjon og beiting. Krabben lever av alger, åtsel og bunndyr som muslinger, pigghuder og andre fastsittende dyr. Veksten skjer ved at den skifter skall. Hunnene skifter skall ved hver gyting, mens det er uvisst hvor ofte hannen skifter skall.

Trollkrabben er betydelig mindre enn for eksempel kongekrabben og de største hannene kan ha en ryggskjoldbredde opp mot ca. 150 mm og en vekt på ca. 1,5 kg.

Trollkrabben har et smaksrikt hvitaktig kjøtt, og det har vært gjort flere forsøk på å utnytte denne arten kommersielt, men forekomstene langs kysten ser ut til å være for små.

Hvordan se forskjell på trollkrabbe og kongekrabbe?

Havforskningsinstituttet mottar regelmessig henvendelser fra folk som tror de har fanget kongekrabbe når de har fått store trollkrabber. Den enkleste måten å skille disse på er at trollkrabben har et y-formet ”spyd” som stikker fram mellom øynene, mens kongekrabben har en enkel spiss. I tillegg har trollkrabben et hardt skall som må knuses, mens skallet på kongekrabben er mykt og kan klippes med saks.
 

 

Fakta om trollkrabbe

Latinsk navn: Lithodes maja
Familie: Lithodidae, underfamilie Lithodinae
Naturlig utbredelse: Nordøstlige Atlanterhav; fra Belgia til Nord-Spitsbergen. Nordvestlige Atlanterhav; fra 40oN til Newfoundland
Maks skallbredde: Usikker, men opp til ca. 150 mm hos hannkrabber
Levetid: Ukjent
Føde: Alger, åtsel og bunndyr som muslinger og pigghuder
Særtrekk: Fargen er oftest rødlig eller rødbrun med en lysere underside. Både ryggskjold og klør har lange pigger. Piggene på klørne er gjerne noe bøyd. Skiller seg fra kongekrabbe ved at ”spydet” mellom øynene oftest er splittet i en y. I tillegg er den i motsetning til kongekrabben utstyrt med lange pigger, og har et betydelig hardere skall.

Kontaktpersoner

Jan H Sundet
913 66 033