Hopp til hovedteksten
Trollkrabbe
Trollkrabbe.
Foto: Ann Merete Hjelset
Utskriftsvennlig versjon

Trollkrabbe

Trollkrabben er ikke en kommersiell art og det er muligens grunnen til at artens biologi er lite kjent sammenlignet med andre krabber. 

Trollkrabben har sin utbredelse langs hele norskekysten og øst til ca Murmanskfjorden på Kolahalvøya. Den finnes ved Vest-Spitsbergen, på øst og vest- Grønland, på Island og Færøyene, langs vestkysten av Storbritannia sør til Belgia samt langs østkysten av Nordamerika fra Newfoundland og sør til ca 40o N.

Krabben lever på dyp ned til ca 500 m, men er vanligst mellom 80 og 200 m. Den finnes både på hard og bløt bunnsubstrat, og er vanlig som bifangst i garn og teinefisket langs hele kysten.

Undersøkelser av trollkrabben i norske farvann tyder på at krabben gyter kun hvert annet år. Gytingen skjer i tidsrommet juni – august og klekkingen av eggene fra desember til mars. Disse tidsrommene vil sannsynligvis variere noe med hvor krabben befinner seg siden slike prosesser i stor grad viser seg å være avhengig av temperaturforholdene. Trollkrabben har større og færre egg enn for eksempel kongekrabbe og andre beslektede arter, og det er uklart om larvene utvikler seg i de øvre vannlagene som hos mange andre arter eller om de lever i dypere vannlag.I norske farvann ser det ut til at trollkrabben blir kjønnsmoden ved ca 50 – 60 mm ryggskjold-bredde.  Dette vil sannsynligvis også variere med hvor den befinner seg.

Mye tyder på at trollkrabben i likhet med andre krabbe-arter foretar sesongmessige vandringer i forhold til dyp. Dette har sannsynligvis sammenheng med reproduksjon og beiting. Krabben lever at alger, åtsel og bunndyr som muslinger, pigghuder og andre fastsittende dyr. Veksten skjer ved at den skifter skall og hunnene skifter skall ved hver gyting, mens det er uvisst hvor ofte hannen skifter skall.

Denne krabben er betydelig mindre enn for eksempel kongekrabben og de største hannene kan ha en ryggskjoldbredde opp mot ca 150 mm og en vekt på ca 1,5 kg.

Havforskningsinstituttet mottar regelmessig henvendelser fra folk som tror de har fanget kongekrabbe når de har fått store trollkrabber. Den enkleste måten å skille disse på er at trollkrabben har et y-formet ”spyd” som stikker frem mellom øynene, mens kongekrabben har en enkel spiss. I tillegg har trollkrabben et hardt skall som må knuses, mens skallet på kongekrabben er mykt og kan klippes med saks.

Trollkrabben har et smaksrikt hvitaktig kjøtt og det har vært gjort flere forsøk på å utnytte denne arten kommersielt, men forekomstene langs kysten ser ut til å være for små.

 

Fakta om trollkrabbe

Latinsk navn: Lithodes maja
Familie: Lithodidae, underfamilie Lithodinae
Naturlig utbredelse: Nordøstlige Atlanterhav; fra Belgia til Nord-Spitsbergen. Nordvestlige Atlanterhav; fra 40oN til Newfoundland
Maks skallbredde: Usikker, men opp til ca. 150 mm hos hannkrabber
Levetid: Ukjent
Føde: Alger, åtsel og bunndyr som muslinger og pigghuder
Særtrekk: Fargen er oftest rødlig eller rødbrun med en lysere underside. Både ryggskjold og klør har lange pigger. Piggene på klørne er gjerne noe bøyd. Skiller seg fra kongekrabbe ved at ”spydet” mellom øynene oftest er splittet i en y. I tillegg er den i motsetning til kongekrabben utstyrt med lange pigger, og har et betydelig hardere skall.

Kontaktpersoner

Jan H Sundet
913 66 033