Hopp til hovedteksten
Krabbe_web2.jpg
Taskekrabben har ett par rette, følsomme antenner. Under sitter de toleddete lukteantennene med dobbel tupp; krabbens “nese”.  Pelsen på munndelene er smakshår.
Foto: Astrid K. Woll, Møreforsking
Utskriftsvennlig versjon

Søvnløs, men ikke hvileløs

Krabben har konstant øynene på vidt gap og ”nesen” – antennene mellom øynene – er knapt i ro. Betyr det at krabben aldri sover?

Krabben er hovedsakelig aktiv på natten. Om dagen gjemmer krabben seg, men den sover ikke slik som virveldyr (fugl, pattedyr og fisk) gjør. Trolig er det mer riktig å si at krabben hviler.

Én krabbehjerne

Virveldyrene har en helt annen oppbygging av nervesystemet sitt. De har en ”sansehjerne” framme i hode og ”motoriske hjerner” lenger bak i kroppen. De motoriske hjernene styrer muskelbevegelser på ulike steder i kroppen. Krabben har én slik motorisk hjerne, mens kreps, reker og hummer har mange flere. Disse ”hjernene” er enkelt oppbygd sammenliknet med hjernen hos virveldyr.

Med åpne øyne

Forsøk med radiomerkede krabber har vist at noen ligger stille i mange døgn i strekk, mens andre er i ro bare noen timer hvert døgn.

Når krabbene ligger stille er det vanskelig å si hva som skjer inni dem.  Antennene, som er som nesen til krabben, beveger seg praktisk talt hele tiden, også når den ligger helt stille. Luktesansen er krabbens aller viktigste sans. I tillegg kan krabben ikke lukke øynene, for den har øyne som insektene, sammensatte fasettøyne som alltid er åpne. Det er likevel funnet at insekter, som for eksempel bier, har varierende grad av følsomhet i synsnervene i løpet av et døgn. De er mindre følsomme i hvileperioden. Det er ikke umulig at krepsdyr har det på samme måte.

Stresser ned

Hvor aktiv krabben er, kan ha sammenheng med hvor mye mat den har spist. Sultne krabber leter etter mat, mens mette krabber hviler mens de fordøyer maten og renser kroppen for avfallsstoffer.
Krabber har en tydelig døgnrytme. Ikke bare når de går rundt, men også i fordøyelsesprosessen, energiforbrenning og vekst i form av celledeling. Etter en periode med høy aktivitet eller mye stress, får blodet lavere glukoseinnhold og pH-verdi (surhetsgrad) og økt innhold av oppløste avfallsstoffer. Under hvileperioden blir blodet renset og pH-verdien og glukoseinnholdet gjenopprettet.

Krabbe_web3.jpg

Nedgravd taskekrabbe som hviler seg i sanden.

Foto: Astrid K. Woll, Møreforsking

I ro i månedsvis

En spesiell hvileperiode er det for hunnkrabber som steller rognen når den henger under halen.  De kan ligge i ro på samme sted i mange måneder, og bare løfte litt på seg av og til for å pusse og skifte vann rundt eggene. Noen av dem spiser ikke noe i opp til 4-5 måneder, for så lang tid tar det for eggene å klekke.

Krabber hviler på steder der den har beskyttelse av omgivelsene, inne i en fjellsprekk, under en stein, nedgravd i sand eller i en trang teineåpning, for den saks skyld. Bare det er god ryggdekning, så roer den seg. Krabbene kan godt sitte tett sammen.

Klør til skjold

Krabber kan ikke krølle seg sammen mer enn de allerede gjør i skallet sitt. Halen er en klaff under magen og hodet er skjult under den fremre delen av ryggskjoldet. Men krabben trekker gjerne klørne sammen foran seg som et skjold. Sitter krabbene i en sprekk, kiler de seg gjerne fast med bena stemt imot veggene i skjulestedet. Reker, hummer og kreps krøller halen inn under seg når de er redd eller urolig. Ellers så har de halen utstrakt, også når de hviler.

Blant de yngre gamle

Krabber er blant de mest ”moderne” krepsdyrene. De aller eldste fossilene av tifotkrepsgruppen, der krabber hører hjemme, er krepsformet og antatt å være opp til 570 millioner år gamle. Krabbegruppene, både de ekte krabbene, som strandkrabber og taskekrabber hører til, og de uekte krabbene, som kongekrabben og trollhummeren er med i, har eksistert i omkring 250 millioner år.

Leddbein og skall

Trilobitter var de aller mest primitive leddyrene, eldre og mer primitive enn tifotkrepsgruppen. De var veldig vanlige for 470 millioner år siden og det fantes over 3 900 ulike arter. De døde ut omtrent da de moderne krabbene ble utviklet.
I likhet med trilobittene er krabben og andre krepsdyr leddyr, på samme måte som edderkoppdyr og insekter. Typisk er at de er dekket av skall og er mer eller mindre leddelte. Leddyr kalles av fagfolk for arthropoda.  Arthropoda betyr ledd-bein, og er nokså betegnende for de fleste artene.


 

Fakta om taskekrabbe

Latinsk navn: Cancer pagurus
Andre norske navn: Krabbe, rødkrabbe, paltosk, høvring, skryda
Orden: Tifotkreps (Decapoda)
Underorden: Krabber (Brachyura)
Familie: Cancridae
Størrelse: Ca. 26 cm skallbredde, ca. 2,5 kg
Levealder: Trolig 20 år
Utbredelse: Kystfarvann fra Nord-Afrika, Middelhavet, Svartehavet til Finnmark. De viktigste områdene i Europa er rundt Storbritannia og Irland.
Gytetidspunkt/-område: Gyter senhøstes i hele området
Føde: Det meste av bunndyr
 

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde