Hopp til hovedteksten
DSC07382.JPG
Utskriftsvennlig versjon

Snøkrabbe

Snøkrabben er utbredt i hele Beringhavet sør til Japan i vest og til Aleutene i øst. I tillegg finnes det store mengder langs østkysten av Canada og vestkysten av Grønland.

Snøkrabbens biologi

Krabben lever helst i vanntemperaturer under tre grader, mens dybdeutbredelsen avhenger av årstiden. Småkrabbe lever for det meste på grunt vann, mens voksne individer lever dypere. Snøkrabben finnes på varierende bunntyper; leire, sand og hardbunn.

Den parer seg sent på vinteren eller tidlig på våren. Hunnkrabbene går med utrogn fram til klekking like før neste parring. Larvene lever i de frie vannmassene i to til tre måneder før de bunnslår seg i september/oktober. Hvis levevilkårene er ugunstige, kan snøkrabben ha en toårig reproduksjonssyklus.

Krabben vokser langsomt, og det tar åtte til ni år fra krabbelarven klekkes til den når kommersiell størrelse. Veksten skjer ved at den skifter skall. Det tar mellom tre og seks måneder før skallet blir hardt etter skallskifte. Små krabber skifter skall én gang i året, mens det kan gå opptil to år mellom hvert skallskifte hos store krabber.

Hos både hann- og hunnkrabber stopper veksten etter det siste skallskiftet. Da blir de fleste krabbene kjønnsmodne. Hos hannkrabber skjer det siste skallskiftet ved en skjoldbredde på mellom 58 og 165 millimeter. Tilsvarende for hunnene er mellom 50 og 100 millimeter. Krabbene lever maks fem år etter det siste skallskiftet.

Gamle krabber er som regel lite aktive og inngår i liten grad i fangstene. Man regner at hannkrabbene er tilgjengelig for det kommersielle fisket tre til fire år etter det siste skallskiftet.

Snøkrabben spiser bunndyr som krepsdyr, muslinger, slangestjerner, børstemark, sjøpinnsvin og lignende.

Historikk

Vi vet ikke hvordan snøkrabben ble introdusert til Barentshavet eller hvor den kommer fra. Genetiske undersøkelser viser at det er slektskap mellom krabbene i Barentshavet og krabber fra østkysten av Canada, men ikke med de fra Vest-Grønland. Funn av snøkrabber flere steder mellom Barentshavet og Beringstredet i øst, gir grunnlag for hypotesen om at snøkrabben i Barentshavet har innvandret østfra.

De første funnene av snøkrabbe i Barentshavet ble gjort av russerne i 1996 ved Gåsbanken. Med unntak av de sørligste delene er snøkrabben i dag utbredt i det meste av russisk sone i Barentshavet. Krabben finnes også i de østlige delene av Svalbardsonen. Bifangster av enkeltkrabber er gjort flere steder langs kysten av Øst-Finnmark og i Olga-stredet på Øst-Svalbard.

Vi antar at snøkrabben vil spre seg nord og nordvestover i Barentshavet og sannsynligvis innta de fleste områder rundt Svalbard og rundt Frans Josef Land.

Fisket

Fisket etter snøkrabben startet så vidt i 2012 med landinger på 2,5 tonn. Siden den gang har det utviklet seg et betydelig fiskeri etter snøkrabbe i det internasjonale farvannet i Barentshavet. Toppåret var 2015, da ble det landet rundt 18 000 tonn, men fangstene gikk noe ned i 2016 til rundt 10 000 tonn. Begge disse årene har det deltatt opptil 11 norske fartøyer, og 18 fartøyer fra andre nasjoner som har levert  fangsten i norske havner.

Snøkrabben er en sedentær art og den omfattes dermed ikke av fiskerilover, men av sokkellovgivning. Dermed er det sokkelstatene Norge og Russland som alene forvalter snøkrabbebestanden i Barentshavet. Denne avgjørelsen medførte at EU-land som hadde fisket snøkrabbe de foregående årene ble utestengt fra fiskeriet fra og med 2017.

I juni 2017 ble historiens første snøkrabbekvote på 4 000 tonn for norsk sone i Barentshavet fastsatt av Nærings -og Fiskeridepartementet. De 16 fartøyene som fisket snøkrabbe i 2017, landet totalt 3 061 tonn, og dermed ble ikke kvoten helt oppfylt. Kvoten for 2018 er satt til 4 000 tonn.

Les også: Testar snøkrabbeteiner med lys

Fakta om snøkrabbe

Latinsk navn: Chionoecetes opilio
Familie: Majidae
Naturlig utbredelse: Det nordvestlige Atlanterhavet. Finnes også i et stort område i det nordlige Stillehavet
Maks skallbredde: Varierer fra område til område. Hann: 58 og 165 mm. Hunn: mellom 50 og 100 mm
Levetid: Opptil 15 år
Føde: Bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner
Særtrekk: Hannen utgjør den kommersielle delen av bestanden. På grunn av naturlig nedbryting av skallet er den kun tilgjengelig for fiske i 3-4 år etter siste skallskifte.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Kontaktpersoner

Ann Merete Hjelset
99 50 62 29