Krabben lever helst i vanntemperaturer under tre grader, mens dybdeutbredelsen avhenger av årstiden. Småkrabbe og hunnkrabbe lever for det meste på grunt vann, mens hannene lever på dypere områder. Snøkrabben finnes på varierende bunntyper; leire, sand og hardbunn.
Den parer seg sent på vinteren eller tidlig på våren, og hunnkrabbene går med utrogn fram til klekking like før neste parring. Larvene lever pelagisk i to til tre måneder før de bunnslår seg i september/oktober.
Krabben vokser langsomt, og det tar åtte til ni år fra krabbelarven klekkes til den når kommersiell størrelse. Veksten skjer ved at den skifter skall. Det tar mellom tre og seks måneder før skallet blir hardt etter skallskifte. Små krabber skifter skall en gang i året, mens det kan gå opptil to år mellom hvert skallskifte hos store krabber.
Skallskifte
Hos både hann- og hunnkrabber stopper veksten etter det siste skallskiftet. Da blir de fleste krabbene kjønnsmodne. Hos hannkrabber skjer det siste skallskiftet ved en skjoldbredde på mellom 58 og 165 med mer. Tilsvarende for hunnene er mellom 50 og 100 mm. Krabbene lever maksimum fem år etter det siste skallskiftet. ”Gamle” krabber er som regel lite aktive og inngår i liten grad i fangstene. Man regner at hannkrabbene er tilgjengelig for det kommersielle fisket tre til fire år etter det siste skallskiftet.
Snøkrabben spiser bunndyr som krepsdyr, muslinger slangestjerner, børstemark, sjøpinnsvin og lignende.
Betydelig rekruttering
På Grønland ble det landet ca. 2 200 tonn snøkrabbe i 2007. Dette fisket startet i 1995 med om lag 500 tonn, så det har vært en rask økning i fanget kvantum. Fisket ser ut til å være i nedgang. På østkysten av Canada var fangstene av snøkrabbe over 90 000 tonn i 2007.
De første funnene av snøkrabbe i Barentshavet ble gjort av russerne i 1996 ved Gåsbanken øst i Barentshavet. I 2007 gjennomførte russiske forskere en undersøkelse av snøkrabben i russisk sone. De estimerte totalbestanden til ca. 6,2 millioner individer, hvorav 0,2 millioner var eggbærende hunnkrabber. Dette indikerer en betydelig rekruttering til denne arten i Barentshavet.
Til nå har Havforskningsinstituttet registret vel 200 eksemplarer av snøkrabben fra egne tokt og bifangst. En forventer at dette antallet vil øke mye de nærmeste årene.
Havforskningsinstituttet har et godt samarbeid med Fiskeridirektoratets overvåkingstjeneste for fiskefelt i Tromsø, som har fått utlevert identifikasjonsmateriell for registrering av snøkrabbe og kongekrabbe i trålfisket.
