Hopp til hovedteksten
Snøkrabbe. Foto: B.V. Svendsen
Utskriftsvennlig versjon

Snøkrabbe

Snøkrabben er utbredt i hele Beringhavet sør til Japan i vest og til Aleutene i øst. I tillegg finnes det store mengder langs østkyssten av Canada og vestkysten av Grønland.

Snøkrabbens biologi

Krabben lever helst i vanntemperaturer under tre grader, mens dybdeutbredelsen avhenger av årstiden. Småkrabbe lever for det meste på grunt vann, mens voksne individer lever på dypere områder. Snøkrabben finnes på varierende bunntyper; leire, sand og hardbunn.

Den parer seg sent på vinteren eller tidlig på våren, og hunnkrabbene går med utrogn fram til klekking like før neste parring. Larvene lever pelagisk i to til tre måneder før de bunnslår seg i september/oktober. Ved ugunstige levevilkår kan snøkrabben ha en toårig reproduksjonssyklus.

Skallskifte

Krabben vokser langsomt, og det tar åtte til ni år fra krabbelarven klekkes til den når kommersiell størrelse. Veksten skjer ved at den skifter skall. Det tar mellom tre og seks måneder før skallet blir hardt etter skallskifte. Små krabber skifter skall en gang i året, mens det kan gå opptil to år mellom hvert skallskifte hos store krabber.

Hos både hann- og hunnkrabber stopper veksten etter det siste skallskiftet. Da blir de fleste krabbene kjønnsmodne. Hos hannkrabber skjer det siste skallskiftet ved en skjoldbredde på mellom 58 og 165 mm. Tilsvarende for hunnene er mellom 50 og 100 mm. Krabbene lever maksimum fem år etter det siste skallskiftet. ”Gamle” krabber er som regel lite aktive og inngår i liten grad i fangstene. Man regner at hannkrabbene er tilgjengelig for det kommersielle fisket tre til fire år etter det siste skallskiftet.

Snøkrabben spiser bunndyr som krepsdyr, muslinger, slangestjerner, børstemark, sjøpinnsvin og lignende.

Historikk

Det er ikke kjent hvordan snøkrabben ble introdusert til Barentshavet eller hvor den kommer fra. Genetiske undersøkelser viser at det er noe slektskap mellom krabbene i Barentshavet og krabber fra østkysten av Canada, men ikke med de fra Vest-Grønland. Funn av snøkrabber flere steder på strekningen mellom Barentshavet og Beringstredet i øst, gir grunnlag for hypotesen om at snøkrabben i Barentshavet har innvandret østfra.

De første funnene av snøkrabbe i Barentshavet ble gjort av russerne i 1996 ved Gåsbanken øst i Barentshavet. Med unntak av de sørligste delene er snøkrabben i dag utbredt i det meste av russisk sone i Barentshavet. Krabben finnes også i de østlige delene av Svalbardsonen, og bifangster av enkeltkrabber er gjort flere steder langs kysten av Øst-Finnmark og i Olga-stredet på Øst-Svalbard.
Vi antar at snøkrabben vil spre seg nord og nordvestover i Barentshavet og sannsynligvis innta de fleste områder rundt Svalbard og rundt Frans Josef Land.

Fisket

På Grønland ble det landet noe under 2 000 tonn snøkrabbe i 2015. Dette fisket startet i 1995 med om lag 500 tonn, så det har vært en rask økning i fanget kvantum. Fisket på Grønland er  betydelig redusert siden topppåret med nesten 15 000 tonn i 2001. På østkysten av Canada var fangstene av snøkrabbe over 92 000 tonn i 2012.

Bifangsten av snøkrabbe på økosystemtoktene våre har økt gradvis siden oppstarten i 2004. Modellberegninger basert på disse bifangstene viste at biomassen av snøkrabbe i Barentshavet i 2012 var bortimot ti ganger biomassen til kongekrabben.
Til nå har Havforskningsinstituttet registrert vel 1500 eksemplarer av snøkrabben fra egne tokt og bifangst. Havforskningsinstituttet har et godt samarbeid med Fiskeridirektoratets overvåkingstjeneste for fiskefelt i Tromsø, som har fått utlevert identifikasjonsmateriell for registrering av snøkrabbe og kongekrabbe i trålfisket.

Registreringene av snøkrabbe i norsk sone av Barentshavet er kun gjort med trål, med unntak av enkeltfangstene ved finnmarkskysten. Denne krabbearten lever i hovedsak på bløtbunn og fanges dårlig av trålene som brukes på våre tokt. Registreringer kun med trål kan dermed gi et dårlig bilde av forekomstene. Siden 2013 har det vært drevet et kommersielt fiske etter snøkrabbe i Barentshavet. Fisket har for det meste foregått i Smutthullet og det har vært en internasjonal flåte på 10 – 15 fartøyer, deriblant flere norske, i aktivitet. Landingene til norske havner i 2015 var på nesten 10 tusen tonn.

 

Fakta om snøkrabbe

Latinsk navn: Chionoecetes opilio
Familie: Majidae
Naturlig utbredelse: Det nordvestlige Atlanterhavet. Finnes også i et stort område i det nordlige Stillehavet
Maks skallbredde: Varierer fra område til område. Hann: 58 og 165 mm. Hunn: mellom 50 og 100 mm
Levetid: Opptil 15 år
Føde: Bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner
Særtrekk: Hannen utgjør den kommersielle delen av bestanden. På grunn av naturlig nedbryting av skallet er den kun tilgjengelig for fiske i 3-4 år etter siste skallskifte.

Bestand og utbredelse

Snøkrabben ble første gang registrert i Barentshavet av russiske forskere i 1996, og det tok hele åtte år før den ble fanget i den norske delen.


les mer

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Kontaktpersoner

Jan H Sundet
913 66 033
Ann Merete Hjelset
99 50 62 29