Norge, Sverige og Danmark har ikke eget sjøkrepstokt i Skagerrak eller Norskerenna, og fangstraten fra fiskeriene brukes for å vurdere bestandsutviklingen. Man tenker seg at forandringer i fangstraten reflekterer forandringer i bestandsnivået, men forandringene kan også skyldes økt fangbarhet, for eksempel grunnet redskapsutvikling. Dermed er det vanskelig å si noe om den historiske utviklingen av sjøkrepsbestanden i Skagerrak.
Videre skyldes nok økningen i fangstraten i Norskerenna tidlig på 1990-tallet heller forandringer i den danske flåten enn en voksende bestand. De senere årene speiler fangstratene i større grad utviklingen i sjøkrepsbestandene.
Siden midten av 1990-tallet har bestandene svingt rundt et stabilt nivå. Reproduksjon måles ikke direkte, men mengden småkreps som kastes på havet igjen under fisket, brukes som et grovt estimat. I 2007 var mengden utkast stor i Skagerrak, noe som tyder på god rekruttering. Siden bestandene ser ut til å være stabile og uten tegn på overbeskatning, konkluderer ICES med at fisket er bærekraftig. På grunn av usikkerheten i de tilgjengelige data, tallfester ikke ICES noen kvote, men anbefaler kun at dagens innsats ikke økes.
Den sikreste metoden for å estimere størrelsen på sjøkrepsbestander er å telle krepsehuler på bunnen ved hjelp av undervannsvideo.
Fiskerier
Sjøkrepsbestanden i Skagerrak fiskes av Norge, Sverige og Danmark, små fangster tas også av Tyskland.
Danmark og Sverige dominerer fisket, med henholdsvis 65 og 31 prosent av fangstene i 2008. Norge fisker ikke i Kattegat. Bestanden i Norskerenna fiskes av Norge og Danmark. Danskene har stått for 80-90 prosent av landingene de siste årene, men i 2008 sank deres andel til 75 prosent. I tillegg finnes det et lite britisk og svensk fiske her. I 2008 ble det landet 4 860 tonn sjøkreps fra Skagerrak og Kattegat, fra en kvote på 5 170 tonn. Dette er en økning fra 2007. Fra Norskerenna ble det kun landet 675 tonn, en nedgang fra 2007 og det laveste tallet på tretten år.
Det norske sjøkrepsfisket reguleres av konsesjons- og utøvelsesforskriftene. De norske landingene fra Skagerrak minket jevnt fra 1999 til 2005. Deretter snudde trenden og landingene økte hvert år frem til 2008 da 158 tonn ble landet . I 2009 ser det ut til at trenden har snudd igjen, med et foreløpig tall på 127 tonn. I Norskerenna økte også de norske fangstene i tidsrommet 2006-2008 (142 tonn). Foreløpige tall for 2009 er 136 tonn. Landingene de to siste årene er blant de største i hele tidsserien tilbake til 1993.
Norge fisker også små kvanta fra det sentrale Nordsjøen. Dette utgjorde mellom 10 og 60 tonn i perioden 2001-2006. De to påfølgende årene ble det kun landet 1-2 tonn herfra. Sjøkreps fiskes med teiner og sjøkrepstrål. En del tas også som bifangst i reketrål. Langs kysten fra Sogn til Trøndelag har det utviklet seg et norsk teinefiske som i 2008 og 2009 innbrakte henholdsvis 29 og 49 tonn sjøkreps.
Tråling etter sjøkreps har negative effekter i form av store mengder utkast av ikke-kommersielle arter og dyr under minstemål, i tillegg til opproting av sjøbunnen. I det norske sjøkrepsfisket i Skagerrak er finmasket trål (maskestørrelse 70-89 mm) fremdeles vanlig, mens bruken er på vei ned i Norskerenna. De fleste danske trålerne bruker maskestørrelse >89 mm. Mindre maskevidde krever en artsselektiv sorteringsrist pga. nedgangen i mange kommersielle bunnfiskbestander. Bruken av trål med sorteringsrist øker i Sverige.
