Mye av den økende interessen for krepsefisket skyldes nok at hummerfisket de siste årene har vært dårlig, og at fritidsfiskerne har sett seg om etter andre muligheter for å få seg et etterlengtet skalldyrmåltid. Fangstene har også vært ganske gode, slik at dette er blitt noe alle ønsker å forsøke.
Sjøkrepsen fanges inne i fjordene med teiner satt på 40-70 meters dyp, samt på mudderbunn ute i ytre skjærgård. I enkelte områder av kysten florerer det med krepseteiner, og siden fisket ikke er regulert på andre måter enn at fritidsfiskere kun kan fiske med 20 teiner (yrkesfiskere kan bruke så mange teiner de ønsker), og det er åpent for fiske hele året, er det en allmenn oppfatning blant krepsefiskere at bestanden beskattes hardt i kystfarvannet.
Sjøkreps er en av de mest verdifulle skalldyrartene i Nordøst-Atlanteren, og i Nordsjøen utgjør den det tredje mest verdifulle fiskeriet. I 1950 lå de globale landingene på rundt 10 000 tonn årlig. Dette økte til i underkant av 60 000 tonn på midten av 1980-tallet og har siden holdt seg på samme nivå. Halvparten av de globale fangstene tas av Storbritannia. For Danmark utgjør sjøkrepsfisket et av de økonomisk viktigste fiskeriene. Norske yrkesfiskere ser derimot ikke ut til å ha fått øynene opp for denne verdifulle ressursen: I 2006 oppnådde sjøkreps en kilopris på 80 kr i Norge, bare forbigått av hummer og tunge.
