I Nordsjøen deles dypvannsreke i tre bestander: én i Norskerenna/Skagerrak, én på Fladengrunn og én i Farndypet. De to sistnevnte er små og har ikke vært fisket de siste årene.
Havforskningsinstituttet har et årlig reketokt i Skagerrak/Norskerenna for å beregne størrelsen på denne bestanden. I 2006 ble tidspunktet for toktet endret til første kvartal, fordi dette gir gode estimater både av rekruttering (antallet 1-årige reker) og mengden eggbærende hunner.
Rådgivningen baserer seg på fiskeristatistikk og toktdata. Den danske fangstraten (som utgjør en lengre tidsserie enn den norske) viser at rekebestanden har minket fra 2007 til 2009. Toktdata viser en ytterligere nedgang i bestanden i 2010. Lav rekruttering i 2008-2010 sammenlignet med årene 2006 og 2007 indikerer at bestanden vil fortsette å minke også i 2011. For 2011 er rådet fra ICES (Det internasjonale havforskningsrådet) at det totale uttaket ikke bør overstige 8 800 tonn. Dette er det laveste kvoterådet siden Norge og EU begynte å fastsette kvoter i 1992.
Fiskeri
Det norske rekefisket i Skagerrak og Nordsjøen startet allerede på slutten av 1800-tallet. Siden 1992 har fisket vært kvoteregulert.
Totalkvoten fordeles mellom Norge, Sverige og Danmark på grunnlag av historiske landinger. Norge får 55-60 prosent, mens Sverige får den minste kvoten (14-18 prosent). I 2009 var totalkvoten på 16 600 tonn, og av dette kunne Norge lande 9 731 tonn. Den norske kvoten i 2010 er på 8 767 tonn. Den norske kvoten økte jevnt fra 2000 til 2009, men minket så i 2010. Siden midten av 1980-tallet har totallandingene fra Skagerrak og Norskerenna variert mellom 10 000 og 16 000 tonn. Totallandingene har minket siden 2004. I 2009 ble det landet 11 000 tonn. Dette er en markant nedgang fra 2008 da det ble landet 13 000 tonn. Nedgangen skyldes hovedsakelig et fall i de norske landingene fra Skagerrak. Landingene i 2009 ligger på samme nivå som i årene 1999-2001. Tall fra første halvår i 2010 tyder på at landingene kommer til å fortsette å minke til neste år.
Norge landet 6 364 tonn i 2009; 72 prosent fra Skagerrak og resten fra Norskerenna. Dette er de laveste norske landingene siden 1984. Fra 2001–2007 økte de norske landingene jevnt i Skagerrak, men i 2008 fikk vi en nedgang her, og i 2009 falt landingene markant. I Norskerenna har trenden vært minkende siden 2004.
Den norske rekeflåten domineres av små trålere (10–15 m lengde), spesielt i det østlige Skagerrak.
