Mengden av reker har variert betydelig siden fiskeriet startet i 1970, dels som følge av skiftende fiskeriintensitet og dels på grunn av naturlig variasjon i rekens leveforhold. Tross dette har bestanden holdt seg innenfor sikre biologiske grenser. Mengden av reke falt litt fra 2006 til 2009, men samlet sett er bestanden stadig på et relativt høyt nivå.
ICES har videreført de økte anbefalingene fra de siste årene. I 2010 anses fangster opp til 50 000 tonn som bærekraftig.
Fiskeri
De årlige fangstene har variert mellom 25 000 og 130 000 tonn. Målt i førstehåndsverdi har rekefisket i lange perioder vært blant Norges tre viktigste fiskerier. Norske fartøyer tar rundt 90 prosent av den totale kvoten, mens Russland og andre land (primært fra EU) står for resten.
Fiskeriet foregår hovedsakelig med store fabrikktrålere som bearbeider og pakker fangsten om bord. Fortjenesten i rekefiskeriet har sunket de siste årene som følge av stigende priser på brennstoff og fallende rekepriser. Mange fartøyer har forlatt fiskeriet, og fangstene har hatt en fallende tendens.
I 2009 er fangstene beregnet til ca. 23 000 tonn – bare halvparten av forskernes anbefalinger.
Bestandstaksering
Når rekene i Barentshavet skal bestandsvurderes, noe som skjer årlig, anvendes en matematisk modell. Havforskningsinstituttet er verdensledende i utviklingen av denne type modeller og bistår flere andre lander (f.eks. Canada) med å innføre lignende metodikk i også deres fiskeriforvaltning.
Modellen beregner hvor mange reke som kan høstes uten at bestanden tar skade – det bærekraftige utbyttet. Den beregnede rekeutbyttekurven har toppunktet sitt, ikke ved den størst mulige bestandsstørrelse, men ved ca. 50 prosent av maksimum. Det skyldes at bestanden har såkalt tetthetsavhengig vekst. D.v.s. når det er riktig mange reke oppstår det konkurranse om mat og leverom og vekstforholdene blir dårligere. Når bestanden minker vil forholdene bedres og produksjonen av ny rekebiomasse vil stige inntil den når sitt maksimum – på engelsk kjent som ”Maksimum Sustainable Yield” eller MSY. Modellen beregner således hvor bestanden er i forhold til disse ”MSY-referansepunkter” og derfra utledes så rådgivningen til myndighetene om hvor stor årets kvote bør være.
Denne måte å beregne kvote på er blitt modell også for andre fiskeslag. Det Internasjonale Havforskningsrådet (ICES) som er ansvarlig for å gi råd på de fleste av de norske fiskeriene, vil således i de kommene årene begynne å innføre lignende metoder for alle fiskebestander.
