Hopp til hovedteksten
Kråkeboller
Utskriftsvennlig versjon

Hvem spiser tareskogen?

Kråkeboller har tare på menyen, noe som har medført mange debatter om hvorvidt de er skyld i taredøden langs norskekysten.

Det rapporteres om reduksjon av tareskog langs hele kysten. Bare i Skagerrak viser forskning at tareskogen er redusert med 80 prosent. Tareskogen gir ly og mat til utallige organismer, og et bortfall får derfor store konsekvenser for annet liv i området.

På Sør- og Vestlandet har man nå funnet at det sannsynligvis ikke er kråkebollen som har skylden for den store dødeligheten av sukkertare. Sukkertare er en kaldtvannsart, og økte sjøvannstemperaturer er trolig årsaken til dødeligheten. Menneskenes tilførsel av næringssalter er imidlertid en viktig årsak til at sukkertaren ikke vokser opp igjen.

I Midt- og Nord-Norge er situasjonen noe annerledes, og kråkebollenes nedbeiting får skylden for at tareskogen ikke vokser opp igjen. Den har nå vært borte i over 30 år. 

Fakta om kråkebolle

Latinsk navn: Strongylocentrotus droebachiensis
Andre navn: Drøbak-kråkebolle, I USA/Canada: Boston-kråkebolle
Familie: Strongylocentrotidae
Maks lengde:  Ca. 8-10 cm i diameter
Levetid: Ca. 8-10 år (for hvert år beregnes ca. 10 mm)
Leve- og gyteområde: Stillehavet, Atlanterhavet og i Arktis
Gytetidspunkt: Om våren
Føde: Tare, sjøgress, diatomeer og råtnende materiale
Særtrekk: De eldste kjente fossile kråkeboller er ca. 475 millioner år gamle

 

Kalk kan hjelpe tareskogen

Etter vellykkede kalkingsforsøk mot kråkeboller, er tareskogen på vei tilbake i forsøksfeltene i Porsangerfjorden i Finnmark. Fiskeyngelen ser ut til å trives blant de nye tareplantene, det gir håp om at både tareskoger og fjordbestander av fisk kan gjenoppbygges.


les mer