Hopp til hovedteksten
Kraakebolle. Foto:Ø. Paulsen
Foto: Øystein Paulsen
Utskriftsvennlig versjon

Kråkebolle som mat og medisin

Kråkebolle er brukt både til mat og medisin

Forskning på befruktning hos kråkeboller har gitt ny kunnskap som kanskje kan benyttes til å utvikle nye prevensjonsmetoder samt hjelpe barnløse. Dette har sammenheng med spesielle sukkermolekyler som omkranser egg-overflaten. 

Andre forsøk har vist at molekyler fra kråkeboller virker dempende på betennelse, sopp og kreftcelle vekst, og kan hemme veksten av resistente bakterier.

Kråkeboller kan utnyttes på ulike måter. Kråkebolle-rogn (gonader fra hanner og hunner) er en delikatesse i Asia – hvor den kan tilberedes for eksempel rå, kokt, bakt, dampet eller saltet. Gonaden inneholder mye protein og sunt fett. I Japan kalles sushi-varianten for ”Uni”, og i tradisjonell kinesisk medisin ”Erizo”.

Gonader konsumeres i dag også i Europa (som Frankrike, Storbritannia og Portugal). Sesongen for å spise gonader er høst/ vinter – dvs. før den naturlige gytingen om våren. Det er rapportert om dødsfall ved inntak av gonader, men det er trolig pga at kråkebollene på forhånd hadde spist giftalger.

Den norske Drøbak-kråkebollen likner svært mye både i utseende og smak på den arten de har i Japan (Strongylocentrotus intermedius), og som oppnår svært høye priser for sine gonader.

Det japanske markedet utgjør ca. 90 prosent av verdensmarkedet for gonader, og ca. 50 prosent dekkes av import. Kråkebollerogn får man i dag enten fra ville og oppfôrede kråkeboller eller fra kråkeboller i oppdrett.

Ville kråkeboller har som regel ikke tilfredsstillende gonader ved fangst, og de må fôres opp. Det drives oppdrett i blant annet Kina, Japan, USA og Canada.

I Kina dyrkes noen steder kråkeboller i samme kar som sjøpølser,- og prinsippet er at faeces (avføringen) til kråkebollene skal være mat for de sjøpølsene som har sediment på menyen (detritusspisere).

I Norge har vi også kommet et godt stykke på vei med kommersiell utnyttelse av kråkeboller, bl.a. med villfangst/ oppfôring og oppstart av to kråkebolle-klekkeri.

 

Fakta om kråkebolle

Latinsk navn: Strongylocentrotus droebachiensis
Andre navn: Drøbak-kråkebolle, I USA/Canada: Boston-kråkebolle
Familie: Strongylocentrotidae
Maks lengde:  Ca. 8-10 cm i diameter
Levetid: Ca. 8-10 år (for hvert år beregnes ca. 10 mm)
Leve- og gyteområde: Stillehavet, Atlanterhavet og i Arktis
Gytetidspunkt: Om våren
Føde: Tare, sjøgress, diatomeer og råtnende materiale
Særtrekk: De eldste kjente fossile kråkeboller er ca. 475 millioner år gamle