Hopp til hovedteksten
Kråkebolle
Utskriftsvennlig versjon

Kråkebolle

Det er registrert ca. 1000 arter kråkeboller i verden, hvorav 16 arter i Norge. De to vanligste hos oss er den røde og den grønne.

Rekken pigghuder (Echinodermata) er inndelt i fem klasser, og  Echinoidea er en av dem. Echinoidea betyr ”som et pinnsvin”, og henspeiler naturlig nok på den piggete kroppsveggen.
Det finnes to typer Echinoidea: de med irregulær kroppsform (sjømus) og de med regulær kroppsform (kråkeboller).

Hos oss er den røde (Echinus esculentus) og den grønne (Strongylocentrotus droebachiensis) mest vanlig. Det er størst forekomster av den grønne, også kalt Drøbak-kråkebolle. Den finner man på forholdsvis grunt vann, men den er registeret ned til ca. 1200 meters dyp.

Drøbak-kråkebollen er circumpolar, og utbredt nord i Atlanterhavet, Stillehavet og i Arktis. Den finnes oftest på hardbunn, langs hele norskekysten.

Kråkeboller livnærer seg bl.a. av tare, sjøgress, diatomeer, andre evertebrater (inkludert kannibalisme), råtnende materiale og fastsittende alger. Algene skrapes fra underlaget med et munnapparat, kalt ”Aristoteles lykt” (det er fem store kalkplater inne i kroppshulen, formet som en pyramide).

Noen kråkebolle-arter kan også skrape/ bore seg huler inn i fjellveggen. De setter seg så i åpningen av hulen og bruker piggene som gitter. Dermed kan de filtrere inn passe store matbiter i hulen fra vannmassene.

Noen ganger kan man se kråkeboller dekke seg til med skjell og alger. Det er kamuflasje mot predatorer som fisk, snegler, krabber, sjøstjerner, fugler og mennesker.
Drøbak-kråkebollen liker for øvrig også dårlig petroleums-forbindelser. Forsøk viser at dyrene flykter fra teststimuli med høye forekomster av bl.a. råolje og diesel.

Kråkebollene er særkjønnede, dvs. det finnes hann- og hunn individer, og eggene er over lengre tid blitt mye brukt i studier innenfor utviklingsbiologi. Gytingen skjer om våren. Som for de fleste marine evertebrater foregår gytingen ved å slippe store mengder egg og sperm i vannet samtidig. Høy tetthet er en kritisk faktor for gytesuksess. Høye tettheter gir høy gytesuksess. Andre kritiske faktorer kan for eksempel være bevegelsen i vannmassene ved gytetidspunkt, da for store bevegelser vil kunne gi redusert gytesuksess.

Drøbak-kråkebollen parasitteres av og til av en nematode (Echinomermella matsi). Den lever godt beskyttet i kroppshulen til kråkebollen. I starten er den lite synlig, men etter en stund kan den vokse seg så stor at den fyller hele kroppshulen. Parasitten kan unngås ved for eksempel å drive kråkeboller i oppdrett.
 

Visste du forresten at

  • den tørkede kroppsveggen til kråkeboller kan brukes som lampeskjerm? Store kråkebollearter, som vår røde, er særlig egnet til dette. Ta ut innmaten, og legg skallet i grønnsåpe en stund (da løsner piggene lettere). Skrap så forsiktig av piggene og tørk skallet før montering.
  • tørkede, hele kråkebolleskall selges i suvenirbutikker i Asia?
  • det finnes fossile kråkeboller? De eldste kjente er ca 475 millioner år gamle. Disse levde i Ordovicium. Geologer og hobbysamlere kan glede seg over funn av flintfossiler av kråkeboller, som er vanlig i krittlag i bla Danmark. Noen er også funnet i Norge, men disse er trolig ført hit med isflak eller som ballast.
  • kråkebolle på samisk heter gáranasskálzu? 

 

Fakta om kråkebolle

Latinsk navn: Strongylocentrotus droebachiensis
Andre navn: Drøbak-kråkebolle, I USA/Canada: Boston-kråkebolle
Familie: Strongylocentrotidae
Maks lengde:  Ca. 8-10 cm i diameter
Levetid: Ca. 8-10 år (for hvert år beregnes ca. 10 mm)
Leve- og gyteområde: Stillehavet, Atlanterhavet og i Arktis
Gytetidspunkt: Om våren
Føde: Tare, sjøgress, diatomeer og råtnende materiale
Særtrekk: De eldste kjente fossile kråkeboller er ca. 475 millioner år gamle