Hopp til hovedteksten
Kongekrabbe
Foto: Hjelset
Utskriftsvennlig versjon

Forskjell på norsk og russisk side

Kongekrabben ser ut til å gjøre større skade i den norske enn i den russisk delen av sitt utbredelsesområde. I de bråbratte norske fjordene lever kongekrabben mer konsentrert, og dermed blir det større belastning på bunnen og bunndyrene.  
 

Av Marie Hauge

Russiske forskere har data på kongekrabben som går tilbake til 1960-tallet. På norsk side er forskningen trappet opp etter at bestanden i Varangerfjorden vokste kraftig i siste halvdel av 1990-tallet.

Med støtte fra Direktoratet for Naturforvaltning var norske og russiske forskere nylig samlet i Tromsø til en fire dager lang workshop. Forskerne – både kongekrabbe- og benthoseksperter – sammenholdt og drøftet data fra bunnundersøkelser som er gjort i krabberike områder på begge sider av grensen.

Forskjell på norsk og russisk side

Både hos russerne og her hjemme (blant annet i Porsangerfjorden og Varangerfjorden) er flere arter av bunndyr redusert eller helt borte fra områder med mye krabbe. Det forteller benthosforsker Lis Lindal Jørgensen fra Havforskningsinstituttet. Hun ledet den norsk-russiske workshoppen.

Men selv om kongekrabben ikke farer varsomt frem i sin jakt på mat, så ser den ut til å gjøre mindre skade i russiske farvann. Forklaringen kan ligge i topografien, som forandrer seg jo lenger øst i Barentshavet en kommer.

– Russisk farvann har langgrunne kyster. Krabben må vandre langt til havs for å komme på vinterbeite på dypt vann. Det gjør at kongekrabben lever mer spredt hos våre naboer i øst. I de bråbratte fjordene langs norskekysten finner krabben både grunt og dypt vann tett inne ved kysten. Det gir større konsentrasjoner av kongekrabbe, som i sin tur kan forklare hvorfor bunnen er mer påvirket hos oss, sier Lis Lindal Jørgensen.  

Robust stein- og berggrunn

Hordene av kongekrabber er blitt beskyldt for å etterlate seg rene ørkenområder når de er ferdigbeitet. Lis Lindal Jørgensen nyanserer bildet noe.

– Kongekrabben har effekt, men graden av påvirkning er mest avhengig av hvilken type havbunn det er snakk om. På grunne kyststrekninger med stein- og berggrunn er det lite eller ingenting som tyder på at bunnen lider belastning. Disse gruntvannsområdene er tilpasset tøffe forhold, og kan takle stormer, store temperaturforskjeller og kraftig strøm. Derfor har de foreløpig virket robust overfor invasjon fra kongekrabbe, sier Lis Lindal Jørgensen.

Bløtbunnen er sårbar

På dypere vann er det annerledes. Spesielt havbunn med bløtt sediment er sårbar for stor tetthet av kongekrabbe.

– Store forandringer i artssammensetningen er registrert flere steder både i norske og russiske farvann. Men mengden av bunndyr gått mye mer tilbake norske farvann. Det har skjedd i samme tidsrom som krabben har vokst i antall. Tilbakegangen er også påvist i områder som ellers ikke har vært utsatt for andre påvirkninger som for eksempel bunntrål, unormale temperaturendringer eller andre stressfaktorer, forklarer Lis Lindal Jørgensen.

Norske undersøkelser viser også at sjøbunn som lenge har hatt mye kongekrabbe er blitt tømt for dyr som holder bunnen frisk; bunndyrene som skaper gode oksygenforhold. Bunnen er blitt ”sur”.

De kjappe slipper unna

Noen arter – som små muslinger og rørbyggende børstemakker – er imidlertid godt rustet til å unnslippe kongekrabben.   
Disse artene har flere fordeler, forklarer Lis Lindal Jørgensen. De er små og reproduserer seg hurtig (kortlevde arter). I tillegg har de gode skjulesteder i de lange rørene og er kjappe til å komme seg vekk når krabben nærmer seg.

– Disse artene har økt i antall i de områdene som er invadert av kongekrabben. Samtidig reduseres antall og vekt av kongekrabbens foretrukne byttedyr; arter med en flerårig livssyklus. Denne kombinasjonen av oppgang og nedgang i mengden av bunndyr kan tenkes å fungere som en indikator i forhold til høy tetthet av kongekrabbe. Det er viktig å understreke at disse kortlevde og hurtigreproduserende artene også forekommer i store mengder i områder uten krabbe, sier Lis Lindal Jørgensen.       
 

Fakta om kongekrabbe

Latinsk namn: Paralithdodes camtschaticus
Utbreiing: Langs kystområda og til havs i det sørlege Barentshavet, på djup frå ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Storleik: Blir sjeldan 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvatn
Føde: Botndyr og plantar. Børstemark og små muslingar står øvst på lista over bytedyr.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kongekrabbe

Har du funnet en merket kongekrabbe?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?