Hopp til hovedteksten
Kongekrabbe
Utskriftsvennlig versjon

Økosystemeffekter av kongekrabbe

Forskningen omkring økosystemeffekter av kongekrabbe har hovedsakelig hatt fokus på spredningspotensialet og effekter på bunnfauna.

Merkeforsøk har vist at kongekrabben i hovedsak bare vandrer korte avstander, og at det meste av vandringene er årstidsvandringer mellom grunt og dypt vann. Enkelte individer, særlig store hunnkrabber med rogn, vandrer likevel langt. For at krabben skal spre seg på denne måten, er overlevelse av krabbelarvene avgjørende. Foreløpige studier viser at larven overlever med temperaturer fra ÷1 til 14 oC, og tåler korttidspåvirkninger fra ÷2 til 24 oC. Dette indikerer at kongekrabben kan etablere seg i områder både lenger sør og nord enn tidligere antatt.

Forskning på effekter på bunnfaunaen er gjennomført både på norsk og russisk side i Barentshavet. Russiske undersøkelser viser begrensede effekter. På norsk side er effektene betydelig større: både antall arter, størrelse på enkeltarter og mengde dyr generelt i områder hvor kongekrabben har vært lenge er betydelig redusert. Det gjenstår imidlertid mye forskning før konklusjoner kan trekkes.

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kongekrabbe

Har du funnet en merket kongekrabbe?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?