Hopp til hovedteksten
Kongekrabbe
Utskriftsvennlig versjon

Økosystemeffekter av kongekrabbe

Forskningen omkring økosystemeffekter av kongekrabbe er konsentrert om spredningen og effekter på bunnfaunaen.

Merkeforsøk har vist at kongekrabben i hovedsak bare vandrer korte avstander, og at det meste av vandringene er årstidsvandringer mellom grunt og dypt vann. Enkelte individer, særlig store hunnkrabber med rogn, vandrer likevel langt. For at krabben skal spre seg på denne måten, er overlevelse av krabbelarvene avgjørende. Foreløpige studier viser at larven overlever med temperaturer fra ÷1 til 14 oC, og tåler korttidspåvirkninger fra ÷2 til 24 oC. Dette indikerer at kongekrabben kan etablere seg i områder både lenger sør og nord enn tidligere antatt.

Forskning på kongekrabbens effekter på bunnfaunaen i Varangerfjorden viser at en rekke organismer på bløtbunn er redusert eller helt borte fra områder hvor krabben har oppholdt seg i store mengder over lang tid. Dette gjelder spesielt pigghuder, børstemark og større muslinger. Studiene fra Varangerfjorden indikerer også at fjerning av dyr som lever nede i sedimentene bidrar til at kvaliteten på sedimentene reduseres ved at transporten av oksygen nedover i bunnsedimentene forsvinner.

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kongekrabbe

Har du funnet en merket kongekrabbe?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?