Hopp til hovedteksten
Kongekrabber
Foto: B. Gulliksen
Utskriftsvennlig versjon

Økologiske effekter på bunnfaunaen

Kongekrabben er en introdusert fremmed art i Barentshavets økosystem, og erfaringer fra andre slike introduksjoner av fremmede arter viser at de kan ha betydelige effekter på stedegen fauna.

Foreløpig er det gjennomført en studie av effektene av krabben på bunnfaunen på enkelte lokaliteter i Sør-Varanger hvor en viser at det har vært betydelige endringer i bunnfaunaen sammenlignet med situasjonene ”før” krabben invaderte området. Undersøkelsene viser en kraftig nedgang både i biomasse og antall arter på bløtbunnsområder hvor kongekrabben har oppholdt seg lenge. Alle store individer av enkelte dyregrupper (muslinger, sjøstjerner og slangestjerner) er borte, og en finner i all hovedsak små arter av muslinger og børstemark.

Det er også indikasjoner på at en fjerning av dyr som lever nedgravd i sedimentet medfører manglende transport av oksygen ned i sedimentet med påfølgende utvikling av anaerobe tilstander (hydrogensulfid) (se Oug et al 2010 i publikasjonslisten).
Det gjennomføres mer omfattende studier av kongekrabbens påvirkning av bunnfaunaen i Porsangerfjorden, og resultater fra disse undersøkelsene ventes publisert med det første.
 

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kongekrabbe

Har du funnet en merket kongekrabbe?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?