Hopp til hovedteksten
Kongekrabbe
Foto: Hjelset
Utskriftsvennlig versjon

Kongekrabbe

Kongekrabben er en av fem arter i samme slekt. Tre av artene finnes i det nordlige Stillehavet og Beringhavet, mens to lever utenfor kysten av California. Kongekrabben er den eneste arten i Barentshavet.

Kongekrabben er en introdusert art i Barentshavet og har vært her i snart 50 år. Russiske forskere satte kongekrabben ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet for å etablere en ny fiskeressurs. Den har siden spredd seg østover og vestover langs kystlinjen og utover i åpne havområder i det sørlige Barentshavet, og har nå kommet for å bli. Undersøkelser har dokumentert at i områder hvor krabben har vært i store mengder over lang tid har den betydelige effekter på bunnøkosystemene. Kongekrabben er en verdifull ressurs og danne grunnlag for et omfattende kystnært fiskeri i Øst-Finnmark. På russisk kalles den kamtsjatkakrabben, mens det engelske navnet er "red king crab". Kongekrabben tilhører klassen krepsdyr (Crustacea) og ordenen tifotkreps (Decapoda). Krabbens opprinnelige utbredelsesområde er det nordlige Stillehavet.

Kongekrabbens biologi

Kongekrabben lever på grunne områder frem til den oppnår en lengde på ryggskjoldet på ca. 50 millimeter som tilsvarer ca. 2-3 år. Etter hvert som krabben vokser, søker den ned på dypere vann. Larvefasen i forkant av bunnslåingen er antatt å være ca. 1-2 måneder.
Parringen hos kongekrabbe foregår på grunt vann på våren, da vandrer hannkrabber og hunnkrabber opp fra de dypereliggende områdene. Etter at klekking, gyting og parring er avsluttet, vandrer de ned på dypt vann igjen og oppholder seg der til neste år med ny runde med parring.
Dietten til krabben varierer med krabbestørrelse og dybde. Larver beiter på plante- og dyreplankton, juvenile beiter på diatomeer, protozoa, hydrioder, krabber og andre små bunndyr. Voksne beiter på et utvalg børstemarker, muslinger, snegler, slangestjerner, sjøstjerner, kråkeboller, fisk og alger. Vi kan si at kongekrabben er altetende. Som populasjon er kongekrabben altetende, mens individene kan være spesialiserte på utvalgte byttedyr.
Hannkongekrabben vokser seg større enn hunnkongekrabben, og kjønnet deres kan avgjøres ved å undersøke bakkroppen som ligger på undersiden av krabben. Hannkrabben har en trekantet symmetrisk lapp mens hunnkrabbens lapp er vid og asymmetrisk og dekker det meste av undersiden. Det er under denne buklappen hunnkrabben gjemmer eggene sine.

Krabben er et krepsdyr og vokser rykkvis ved å skifte det ytre skallet. Like etter skallskiftet vil den være myk, lite bevegelig og dermed mer utsatt for eventuelle fiender. Årstiden for skallskiftet varierer med alder og kjønn. Små krabber skifter oftere enn store, og store hanner skifter skall med mange års mellomrom.

Hunnkrabber må skifte skall i forbindelse med gytingen og parringen. Hunnen er derfor avhengig av beskyttelse fra en hannkrabbe som gjerne er ganske mye større enn henne selv. Ofte kan parringen foregå ved at hannkrabben tar tak i hunnen med kloa og bærer rundt på henne til hun er klar til å skifte skall. Etter at han har hjulpet henne av med det gamle skallet, kan hun legge ut nye egg og befruktning av disse kan skje. Hunnene bærer med seg eggene festet under bakkroppen i opptil 11 måneder fra de befruktes til de klekkes. En gjennomsnittlig stor hunnkrabbe kan ha alt fra 130 000 til 165 000 egg. Antall egg varierer med størrelse på individet og det kan være forskjeller som skyldes geografiske variasjoner.

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kongekrabbe

Har du funnet en merket kongekrabbe?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?