Hopp til hovedteksten
Kongekrabbe
Utskriftsvennlig versjon

Historikk

Generell beskrivelse av overføringen av kongekrabbe fra Stillehavet til Barentshavet

Første gang kongekrabben ble forsøkt overført fra Stillehavet til Barentshavet var så tidlig som i begynnelse av 1930-årene. Den gang mislyktes forsøkene, angivelig på grunn av for dårlig oppbevaringsutstyr og transportmuligheter.

I 1959 sendte lederen for Næringsrådet i Murmansk et brev til Det sentrale produksjons- og akklimatiseringsdepartementet der han ba om at kongekrabben ble forsøkt flyttet til Murmanskfjorden. Det sovjetiske akklimatiseringsdepartementet jobbet blant annet med forflytning av levende dyr for å skaffe innbyggerne mer mat. Jurij Ilarionovitsj Orlov hadde flytting av levende fisk som spesialfelt og kjente forholdene både i Barentshavet og Stillehavet godt. Han fikk derfor jobben med å flytte kongekrabben, og allerede året i oktober 1960, satte han i gang.

Ti store hunnkrabber ble fanget i Det japanske hav utenfor Vladivostok. Med helikopter, fly, tog og bil ble kongekrabbene fraktet fra øst til vest i det daværende Sovjetunionen. Fem dager tok turen, og alle krabbene overlevde. De tilbrakte vinteren på en havbruksstasjon utenfor Murmansk, og i april 1961 ble de, sammen med fem hannkrabber som Orlov fikk tilsendt, satt ut i Murmanskfjorden. Det ble starten på ”Omplasseringsprogrammet for kongekrabben”. Nær 2000 hunnkrabber, 1000 hannkrabber, 10 000 1-3 år gamle småkrabber og 1,5 millioner krabbelarver ble satt ut i 1960-årene. De fleste kom fra Det japanske hav, mens et fåtall kom fra Okhotskhavet utenfor Kamtsjatka. Siste gang en slik forflytning foregikk var i 1977-78 da 1200 voksne kongekrabber ble sluppet ut i Kolafjorden. Disse krabbene ble dermed opphavet til dagens kongekrabbebestand i Barentshavet.

I 1974 ble det for første gang fanget en kongekrabbe i sovjetisk del av Barentshavet og i norske farvann ble den første kongekrabben tatt på garn i Varangerfjorden i januar 1977. Samtidig kom det en bekreftelse fra russiske myndigheter at de hadde introdusert kongekrabben til Barentshavet og at de anså introduksjonen av arten som vellykket.

Fremmede arter defineres biologisk sett som arter som blir spredt fra en biogeografisk region, hvor de er stedegne eller bevisst satt ut, til en annen biogeografisk region ved menneskers hjelp, enten tilsiktet eller utilsiktet. Kongekrabben er et godt eksempel på en slik art. Den er definert som en fremmed art i Norge, selv om forflytningen fra Stillehavet til Barentshavet skjedde innen nasjonen Russland, og selv om spredningen langs kysten av Finnmark foregikk helt uten menneskers hjelp.

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kongekrabbe

Har du funnet en merket kongekrabbe?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?