Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Forvaltning

Forvaltning av kongekrabbe i Norge.

Den første avtalen mellom Norge og den daværende Sovjetunionen som omtaler kongekrabbe, er gråsoneavtalen fra 1978, og ifølge den var all fangst av krabbe forbudt. All krabbe som ble fisket opp skulle settes ut igjen i sjøen i levende tilstand. Dette førte til at bestanden av kongekrabbe fikk tid til å vokse og spre seg, både vestover langs kysten av Norge og østover langs kysten av Russland.

I Norge ble det bevissthet rundt kongekrabben først i 1992. Da førte krabben til store problemer i det tradisjonelle garn- og linefisket i Sør-Varanger. Samme året ble man i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon enige om å innlede et forsknings- og forvaltningssamarbeid på kongekrabbe, og et begrenset forskningsfiske startet i 1994. Det ble nå norsk politikk å forvalte kongekrabben som en ressurs.

Kongekrabben har gradvis spredt seg vestover langs finnmarkskysten og utover i havet. Samtidig er kunnskapen om kongekrabbens økologiske effekter begrenset. De senere år har det derfor vært en økende bekymring blant miljøvernorganisasjoner, fiskerinæringen og norske myndigheter for eventuelle negative effekter av kongekrabben på det biologiske mangfoldet i Barentshavet og langs kysten av Nord-Norge. Den norske ratifiseringen av Konvensjonen om biologisk mangfold i 1993 og økt bevissthet om introduserte arter og biomangfold har bidratt til at man nå fokuserer mer på denne siden av kongekrabbeforvaltningen.

Dette har først og fremst resultert i økt forskning på effekter av kongekrabben på den opprinnelige fauna. Videre ga Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i 2002 norske og russiske forskere i oppdrag å utarbeide et vitenskapelig grunnlag for etablering av en vestlig utbredelsesgrense for krabben. I 2004 ble denne grensen etablert på 26ºØ ved Nordkapp.

Fra og med 2007 ble forvaltningen av kongekrabbe i Barentshavet delt mellom Norge og Russland, slik at krabben i norsk sone forvaltes av norske myndigheter og vice versa i russisk sone.

Som følge av dette har norske myndigheter lagt opp til en todelt strategi. Kongekrabben bør forvaltes som en ressurs som flest mulig kan ha nytte av, samtidig som man ønsker minst mulig skadevirkninger på det eksisterende marine miljøet. En ny stortingsmelding (St.meld. nr 40–2006/07) trakk opp nye retningslinjer for forvaltningen av kongekrabben i norsk sone gjeldende fra og med 2008. Det ble nå innført et todelt forvaltningsregime av kongekrabben. Bestanden av kongekrabbe skal reguleres slik at næringsaktivitet og sysselsetting opprettholdes innenfor det kvoteregulerte området, ved at det gis kvoter som kan gi et langsiktig utbytte. I området vest for grensen som ble opprettet i 2004, skal det være fritt fiske (alle størrelser og kjønn) for å begrense videre spredning. I tillegg ble det tillatt å fange både hann- og hunnkrabber over et minstemål innenfor det kvoteregulerte området.  

Fakta om kongekrabbe

Latinsk namn: Paralithdodes camtschaticus
Utbreiing: Langs kystområda og til havs i det sørlege Barentshavet, på djup frå ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Storleik: Blir sjeldan 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvatn
Føde: Botndyr og plantar. Børstemark og små muslingar står øvst på lista over bytedyr.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kongekrabbe

Har du funnet en merket kongekrabbe?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?