Forvaltning

Den første avtalen mellom Norge og den daværende Sovjetunionen som omtaler kongekrabbe, er Gråsoneavtalen fra 1978, og i følge den var all fangst av krabbe forbudt. Vendepunktet i norsk forvaltning kom i 1992. Da førte store bifangster til langt sterkere fokus på kongekrabben og myndighetenes håndtering av denne. Samme året ble man i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon enige om å innlede et forsknings- og forvaltningssamarbeid på kongekrabbe, og et begrenset forskningsfiske startet i 1994. Det ble nå norsk politikk å forvalte kongekrabben som en ressurs. Ordinær kommersiell fangst startet høsten 2002, med felles beskatningsprinsipper som Russland.

Kongekrabben har gradvis spredt seg vestover langs finnmarkskysten og utover i havet. Samtidig er kunnskapen om kongekrabbens økologiske effekter begrenset. De senere år har det derfor vært en økende bekymring blant miljøvernorganisasjoner, fiskerinæringen og norske myndigheter for eventuelle negative effekter av kongekrabben på det biologiske mangfoldet i Barentshavet og langs kysten av Nord-Norge. Den norske ratifiseringen av Konvensjonen om biologisk mangfold i 1993 og økt bevissthet om introduserte arter og biomangfold har bidratt til at man nå fokuserer mer på denne siden av kongekrabbeforvaltningen.

Dette har først og fremst resultert i økt forskning på effekter av kongekrabben på den opprinnelige fauna. Videre ga Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i 2002 norske og russiske forskere i oppdrag å utarbeide et vitenskapelig grunnlag for etablering av en vestlig utbredelsesgrense for krabben. I 2003 ble denne grensen etablert på 26ºØ ved Nordkapp.

Fremover har norske myndigheter lagt opp til en todelt strategi. Kongekrabben bør forvaltes som en ressurs som flest mulig kan ha nytte av, samtidig som man ønsker minst mulig skadevirkninger på det eksisterende marine miljøet. Fra og med 2007 ble forvaltningen av kongekrabbe i Barentshavet delt mellom Norge og Russland, slik at krabben i norsk sone forvaltes av norske myndigheter og vise versa i russisk sone.

En ny stortingsmelding (St.meld. nr 40 – 2006/07) trakk opp nye retningslinjer for forvaltningen av kongekrabben i norsk sone. Blant annet ble det innført et todelt forvaltningsregime hvor krabben forvaltes med kvoter med hovedmål å ha et langsiktig utbytte i et avgrenset område i Øst-Finnmark, mens det er fritt fiske utenfor denne sonen for å begrense videre spredning. I tillegg er ble det tillatt å fange både hann og hunnkrabber over et minstemål.