Hopp til hovedteksten
Bestandskartlegging-II.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Forskningsområder

Forskning på kongekrabbe i Norge.

Hovedtyngden av Havforskningsinstituttet sin forskning på kongekrabbe foregår ved avdelingen i Tromsø, i nært samarbeid med Universitetet i Tromsø, og ved Havforskningen sin avdeling i Bergen.

Bestandskartlegging og rådgivning til fiskeriforvaltningen
Herunder inngår arbeidet med å fremskaffe data om størrelsen på kongekrabbebestanden i Barentshavet og forventet vekst og rekruttering. Datamaterialet samles inn på årlige tokt langs Finnmarkskysten. På bakgrunn av resultatene gis det råd om bl.a. kvoter til fiskerimyndighetene. Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet er hovedansvarlig for bestandskartleggingen.

Bestandsstruktur, vekst og skallskifte
Disse undersøkelsene har pågått kontinuerlig siden 1992 og vil fortsette i årene fremover. Data samles inn på det årlige kongekrabbetoktet langs Finnmarkskysten. Krabben kan ikke aldersbestemmes, så lengdemål brukes som grunnlag for å utarbeide bestandsstrukturer. Ut i fra disse kan størrelsen på årsklasser bestemmes. Både tilveksten og hyppigheten i skallskifte kan endres når kongekrabben inntar nye områder og blir underlagt nye miljøbetingelser. Merkeforsøk gir viktige data i denne sammenhengen, siden merkene blir sittende fast i krabben gjennom skallskiftet. Ansvarlig forsker er Jan H. Sundet.

Fekunditet og formeringsevne
Både store hann- og hunnkrabber fanges kommersielt. Det er derfor viktig undersøke om kjønnsmodningsstørrelse og individuellrognmengde endrer seg over tid, og om dette påvirker rekrutteringen. Dersom mengden befruktet rogn går ned, kan dette være en indikasjon på at det er for få hannkrabber tilstede. Prøver tas under det årlige kongekrabbetoktet langs Finnmarkskysten. Ansvarlig forsker er Ann Merete Hjelset ved Havforskningsinstituttet.

Aktivitetene beskrevet nedenfor, er del av et større prosjekt, ”Økosystemeffekter av kongekrabbe” som ble startet av Havforskningsinstituttet i 2003.

Effekten av kongekrabbe på bunnfaunaen
Undersøkelser er allerede gjennomført i Varangerfjorden og publisert i Oug et al 2010 og Oug et al 2018 som viser betydelige effekter på bunnfaunaen av kongekrabben. I tillegg er det gjennomført studier i Porsangerfjorden og resultatene er publisert i Fuhrmann 2016.

Det er også etablert et nett av overvåkingsstasjoner langs kysten av Finnmark, både i og utenfor områder med høy krabbetetthet, for å studere utviklingen i bunnfaunaen i forbindelse med krabbens påvirkninger. Ansvarlig for denne overvåkingen er Jan H. Sundet.

Effekter av kongekrabbe på fiskeegg
Dette er et PhD-prosjekt ved UiTø og undersøker kongekrabbens beiting på lodde og/eller rognkjeksegg. Resultatene er publisert i Mikkelsen 2013.

Forvaltning av kongekrabben
Tema i denne forskningen har vært forvaltningen av den introduserte arten kongekrabbe i forhold til potensielle økosystemeffekter og at den samtidig representerer en kommersiell ressurs. Resultatene er publisert i Falk-Petersen 2012.

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kongekrabbe

Har du funnet en merket kongekrabbe?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?