Hopp til hovedteksten
Bestandskartlegging-II.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Forskningsområder

Forskning på kongekrabbe i Norge.

Hovedtyngden av Havforskningsinstituttet sin forskning på kongekrabbe foregår ved avdelingen i Tromsø, i nært samarbeid med Universitetet i Tromsø, og ved Havforskningen sin avdeling i Bergen.

Bestandskartlegging og rådgivning til fiskeriforvaltningen
Herunder inngår arbeidet med å fremskaffe data om størrelsen på kongekrabbebestanden i Barentshavet og forventet vekst og rekruttering. Datamaterialet samles inn på årlige tokt langs Finnmarkskysten. På bakgrunn av resultatene gis det råd om bl.a. kvoter til fiskerimyndighetene. Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet er hovedansvarlig for bestandskartleggingen.

Utvikling av bestandsmodell
Arbeidet går ut på å tilpasse en matematisk modell som beskriver utviklingen i en kongekrabbebestand ett år framover i tid. Data på bestandsstruktur, vekst, skallskiftefrekvens, fangst og naturlig dødelighet er viktige grunnlagsdata i en slik modell. Hovedansvarlig for modellarbeidet er Carsten Hvingel ved Havforskningsinstituttet.

Bestandsstruktur, vekst og skallskifte
Disse undersøkelsene har pågått kontinuerlig siden 1992 og vil fortsette i årene fremover. Data samles inn på det årlige kongekrabbetoktet langs Finnmarkskysten. Krabben kan ikke aldersbestemmes, så lengdemål brukes som grunnlag for å utarbeide bestandsstrukturer. Ut i fra disse kan størrelsen på årsklasser bestemmes. Både tilveksten og hyppigheten i skallskifte kan endres når kongekrabben inntar nye områder og blir underlagt nye miljøbetingelser. Merkeforsøk gir viktige data i denne sammenhengen, siden merkene blir sittende fast i krabben gjennom skallskiftet. Ansvarlig forsker er Jan H. Sundet.

Fekunditet og formeringsevne
Både store hann- og hunnkrabber fanges kommersielt. Det er derfor viktig undersøke om kjønnsmodningsstørrelse og individuellrognmengde endrer seg over tid, og om dette påvirker rekrutteringen. Dersom mengden befruktet rogn går ned, kan dette være en indikasjon på at det er for få hannkrabber tilstede. Prøver tas under det årlige kongekrabbetoktet langs Finnmarkskysten. Ansvarlig forsker er Ann Merete Hjelset ved Havforskningsinstituttet.

Forskningsfisket
Deler av den norske kvoten er satt av til forskningsformål, og Havforskningen bruker denne til å kartlegge kongekrabbens utbredelse samt å innhente data på fangstrater i det kommersielle fisket. Ansvarlig for prosjektet er Jan H. Sundet.

Aktivitetene beskrevet nedenfor, er del av et større prosjekt, ”Økosystemeffekter av kongekrabbe” som ble startet av Havforskningsinstituttet i 2003.

Kongekrabbens vandringsmønster og spredning vestover
Ved hjelp av merke-/gjenfangstforsøk ønsker vi å studere kongekrabbens vandring både gjennom året og over flere år. Merkingen av krabber startet i 1994 og skjer på flere steder i Øst-Finnmark. Til nå er mer enn
12.000 krabber merket, hvorav ca. 10 % er gjenfanget, hovedsakelig av fiskere. Ansvarlig forsker er Jan H. Sundet.

Effekten av kongekrabbe på bunnfaunaen
Undersøkelser er allerede gjennomført i Varangerfjorden og publisert i Oug et al 2010, som viser betydelige effekter på bunnfaunaen av kongekrabben. I tillegg pågår det studier i Porsangerfjorden ledet av Lis L. Jørgensen, Havforskningsinstituttet, som vil bli publisert i løpet av 2010/11.

Det er også etablert et nett av overvåkingsstasjoner langs kysten av Finnmark, både i og utenfor områder med høy krabbetetthet, for å studere utviklingen i bunnfaunaen i forbindelse med krabbens påvirkninger. Ansvarlig for denne overvåkingen er Jan H. Sundet.

Effekter av kongekrabbe på fiskeegg
Dette er et PhD-prosjekt ved Nina Mikkelsen, UiTø, og et Master-prosjekt hvor Torstein Pedersen, UiTø, er ansvarlig veileder. Begge prosjektene undersøker kongekrabbens beiting på lodde og/eller rognkjeksegg.

Forvaltning av kongekrabben
Dette er et PhD-prosjekt ved Jannike Falk-Petersen, UiTø. Tema er forvaltningen av den introduserte arte kongekrabbe i forhold til potensielle økosystemeffekter og at den samtidig representerer en kommersiell ressurs. Doktorgraden inneholder også en analyse av den offentlige debatten rundt kongekrabben i Norge, og hvordan risikoen ved krabben ivaretas i forvaltningen.

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kongekrabbe

Har du funnet en merket kongekrabbe?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?