Hopp til hovedteksten
kongekrabbeteine_1.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Fiske

Generelt om fiske av kongekrabbe.

Fra å være totalt fredet i 17 år slik at bestanden etter anmodning fra sovjetiske myndigheter kunne vokse seg stor og levedyktig, ble det i 1994 etablert et forskningsfiske etter kongekrabbe både på norsk og russisk side. Først i 2002 ble det etablert som et kommersielt fiske.

Fangstredskap og utvikling
Oppstarten av kongekrabbefisket krevde ny redskap siden fiskere i Finnmark ikke hadde erfaring fra denne type fiskeri. Til å begynne med brukte man koniske teiner lik de japanerne bruker i Stillehavet. Da disse lett velter i sjøen og også tar forholdsvis mye dekksplass, utviklet Fangstseksjonen ved Havforskningsinstituttet i samarbeid med fiskere en ny type firkantede, fullstendig sammenleggbare teiner som tar mindre dekksplass. Disse har også vist seg å være mer effektive enn de koniske når det gjelder fangst av store hannkrabber, og fra og med 2000 var det kun firkantteiner i bruk i det norske kongekrabbefisket. I dagens reguleringer tillates det kun å bruke firkantteiner med fluktåpninger som gjør det mulig for undermålskrabbe å slippe ut av teinene.

Firkanteine-II.jpg

De norske firkantteinene måler ca. 1x1,2x1,2 m og har inngang på to motstående sider. Flyteelementer på toppen gjør at teinene åpner seg i sjøen.

Konisk-teine-tekst-II.jpg

De japanske koniske teinene hadde en bunndiameter på ca. 1 m. Inngangen er på toppen, og kongekrabben lokkes inn ved hjelp av en agnpose fylt med sild eller fiskeavfall.

Forskningsfiske
I 1994 ble det satt i gang forskningsfiske etter kongekrabben etter vedtak i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i 1993. Målet var å fremskaffe biologisk og bestandsmessig viten om kongekrabben i Barentshavet for å få et grunnlag til å forvalte denne nye fiskeressursen. Det ble hvert år fastsatt en totalkvote, og under forskningsfisket ble denne delt likt mellom Norge og Russland. På norsk side deltok hovedsakelig mindre kystfartøy fra Øst-Finnmark. Kvoten var betaling for å gjøre vitenskapelige registreringer. I de første årene foregikk forskningsfisket i områdene nærmest den russiske grensen i Sør-Varanger, men etter hvert som kongekrabben spredte seg vestover, er fangstområdene utvidet tilsvarende. I perioden med forskningsfiske ble kvotene holdt relativt lave, og antall deltakende fartøy i fiskeriet økte gradvis i takt med økning i krabbebestanden.

Kommersielt fiske
Fra og med fangsthøsten 2002 ble det innført kommersielt fiske etter kongekrabbe i Barentshavet. Norge og Russland var da enige om en felles beskatningsgrad på 20 % av hannkrabber over et gitt minstemål. Kongekrabbebestanden økte muligens raskere i russiske områder, så de så et behov for å fravike avtalt beskatningsgrad i 2006. Dette medførte at Norge og Russland ble enige om å forvalte kongekrabbebestanden hver for seg i sine respektive soner i 2007. Fra og med 2007 behøvde ikke de to landene å være bundet av felles forvaltningstiltak for kongekrabben.

Perioden med kommersielt fiske kan deles inn i to perioder. En periode fra og med høsten 2002 til og med 2007 og fra og med 2008 til og med i dag. I den første perioden gjaldt det felles beskatningsprinsipper med russerne. Ettersom størstedelen av populasjonen befant seg i russisk sone, var den russiske kvoten større enn den norske. Det er bare senhøstes at kongekrabben har en kvalitet som gjør den kommersielt interessant. Den norske fangstperioden varer fra oktober til desember. Russerne mener krabben holder god kvalitet til ut i mars måned, og deres sesong var derfor lenger.

Det ble enighet om felles beskatningsprinsipper for fangsten med russerne ved overgangen til kommersielt fiske. Der inngikk beskatningsgrad, minstemål og fangstperiode og redskapsbestemmelser.

Verdi av fiske
For fiskeindustrien i Øst-Finnmark har kongekrabben i dag en stor betydning for aktivitets- og lønnsomhetsnivået, spesielt i perioder med mindre tilgang på fisk om høsten eller i situasjoner med markedsproblemer.

Etter hummer er kongekrabben den best betalte arten i norsk fiskeri. Den norske kongekrabben er verdens største på markedet. Gjennomsnittsvekten på krabbe fra Alaska er for eksempel ca. 3 kg, mens kongekrabbe fra Finnmark hadde en gjennomsnittsvekt på 4,1 kg i 2003. For å oppnå høyest mulig pris, er det viktig at kjøttfyllingsgraden i beina er god. Undersøkelser viser at fyllingsgraden i kongekrabben er best om høsten, og for å oppnå best mulig kvalitet bør de fiskes seinhøstes. De siste årene har gjennomsnittsvekten på kongekrabben gått ned i Finnmark også. 

Kjttfylling-Drlig-Web-Tekst2.jpg

Tverrsnitt av kongekrabbeklør med god (venstre) og dårlig (høyre) kjøttfyllingsgrad.

Kongekrabben leveres til godkjente fiskemottak hvor den produseres og omsettes. Bugøynes i Finnmark er det stedet hvor det leveres mest kongekrabbe, og herfra ble også de første krabbene solgt. Store deler av leveransene omsettes som "clusters", mens noe krabbe kokes hel. I 2002 ble ca. 60 % av kongekrabben solgt til Japan, 30 % til USA og 10 % til Europa inkludert Norge.

Clusters-tekst2.jpg
  

Kongekrabbe som bifangst i andre fiskerier
Det tradisjonelle kystfisket i Nord-Norge med hovedvekt på torsk, har foregått med garn og line. Bifangst av kongekrabben ble et problem på begynnelsen av 1990-tallet, spesielt i Øst-Finnmark. Det er hovedsakelig store krabber som vikler seg inn i garnene. Dette medfører mye ekstraarbeid for fiskerne, og garnene ødelegges. I linefisket spiser krabben agnet av krokene. På oppdrag fra forskerne har utvalgte fiskere registrert bifangst i eget fiske siden 1997. Disse dataene, sammenholdt med den totale fiskeaktiviteten, gir et estimat på hvor mye kongekrabbe som tas som bifangst totalt og er viktig i forvaltningen av krabbefisket. Antallet krabber fanget som bifangst i Varanger nådde et maksimum i 1999. Dette skyldtes trolig et par tallrike årsklasser. Etter den tid har bifangstene gått betydelig ned. Nedgangen kan skyldes at fiskerne er blitt flinkere til å unngå områder med mye krabbe når de setter bruket. Garnfisket er også betydelig redusert i dette området etter 1999.

Bifangst-bilde2.jpg

Man har forsøkt å utforme erstatte garn med teiner i torskefisket.

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kongekrabbe

Har du funnet en merket kongekrabbe?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?