Hopp til hovedteksten
Bunnsltt_yngel-Web-60.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Generell biologi

Generell biologi hos kongekrabbe.

 
 
  • Introduserte arter kan vise andre egenskaper i sitt nye miljø sammenlignet med i deres naturlige omgivelser. Det er derfor ikke gitt at det vi vet om kongekrabbens biologi fra Beringhavet er gjeldende for populajonen  i Barentshavet. Opplysningene under gjelder, om ikke annet er nevnt, for kongekrabben i Barentshavet.

Minikrabbe-II2.jpg

Morfologi
Kongekrabben kan oppnå en

Bunnsltt_yngel-Web-61.jpg
. I dens naturlige leveområder har man funnet indivier på opptil 10 kg og en ryggskjoldlengde på ca. 22 cm. Som alle tifotkreps har kongekrabben fem par gangføtter, men det femte beinparet er redusert og ligger skjult under bakre del av ryggskjoldet. Det fremste beinparet er modifisert til store klør. Ryggskjoldet og beina er utstyrt med regelmessige pigger, som er ganske lange og spisse på unge individer, men mindre utpreget på voksne krabber. Foran på ryggskjoldet har kongekrabben et spyd. Dette er et viktig karaktertrekk som gjør det enkelt å skille
Forskjell_Konge_og_troll2.jpg
på formen og størrelsen på bakkroppen. Egg- og sædlederne ender i kjønnsåpninger ved henholdsvis tredje og femte beinpar.

Utbredelse og habitat
Kongekrabben kommer opprinnelig fra det nordlige Stillehavet og Beringhavet. Langs det asiatiske kontinentet er krabben utbredt fra Korea i sør (37ºN) til Penzhinskygulfen i nord (61ºN). I de østlige delene av Beringhavet og Stillehavet er nordgrensen for utbredelse Norton Sound (65ºN), mens utbredelsen i sør går til Vancouver Island (47ºN). I tillegg finnes arten langs Aleutene. Kongekrabben ble introdusert til Barentshavet på 1960-tallet. Siden da har den spredt seg østover, nordover og vestover i Barentshavet, og også sørover langs norskekysten.


Utbredelse-Web-III2.jpg

De gule feltene viser utbredelse av kongekrabbe i artens naturlige
leveområder i det nordlige Stillehavet, Okhotskhavet og Beringhavet,
og i Barentshavet der krabben er blitt satt ut.

Kongekrabben er en kaldtvannsart og tåler temperaturer fra -1,6 opp til 18 ºC. Optimumstemperaturen ligger i intervallet 2-7 ºC, avhengig av livssyklusstadiet. Arten finnes fra et par meters dyp og ned til 500 m, avhengig av alder, kjønn og årstid. De unge krabbene trives best på grov grus eller steinete underlag, mens de voksne individene foretrekker sand- og mudderbunn.

Reproduksjon
Klekking, gyting og paring skjer i april og mai på forholdsvis grunt vann (10-30 m). Første fase i paringsakten er det såkalte "

Larve-Web-60.jpg
"-fenomenet. Hannkrabben bruker klørne til å holde fast en hunnkrabbe som er klar for skallskifte. I løpet av denne 2-7 dager lange fasen spiser hverken hunnen eller hannen. Hunnkrabben er nødt til å gyte mens skallet er nyskiftet og mykt for at eggene skal kunne passere gjennom egglederne. Siden hunnen ikke kan oppbevare sperm, må hannen være til stede ved selve gytingen. Når tiden er inne for at hunnkrabben skal skifte skall, hjelper derfor hannkrabben aktivt til med selve skallskifteprosessen.

En hunnkrabbe gyter normalt mellom 100.000 og 400.000 egg avhengig av ryggskjoldlengden, men antallet kan komme opp i over 700.000. Hannen overfører sperm til eggene ved hjelp av det femte, reduserte beinparet. De befruktede eggene festes under bakkroppen på hunnen. Hannkrabben holder av og til fast på hunnen også etter paringen. Muligens vil hannen forhindre at andre hanner parer seg med hunnen, eller han vokter den forsvarsløse hunnen for å forhindre at hun blir spist mens det nye skallet er mykt.

Utviklingen av embryoet tar ca. 11 måneder, og klekkingen skjer like før morens skallskifte ved neste års paring. Etter klekking lever kongekrabbelarven i de øvre vannlagene hvor den kan bli transportert over store avstander med havstrømmene. Den går igjennom fem pelagiske stadier (fire zoea- og ett glaucothoestadium) som til sammen varer 2-3 måneder, avhengig av temperatur og mattilgang.

Minikrabbe-II-tekst.jpg
Figur_bunnsltt_yngel.JPG

Kongekrabbelarve før bunnslåing (zoea) med ryggskjoldlengde på ca. 2,2 mm (venstre) og
yngel med ryggskjoldlengde på ca. 3,5 mm, tre og en halv måned etter bunnslåing (høyre).

Foreløpig vites det lite om kongekrabbens tidlige livsstadier i våre farvann. Fra kongekrabbens naturlige leveområder vet vi at yngelen bunnslår på grunt vann (0-30 m). Yngeloverlevelsen er avhengig av et gunstig habitat med mye mosedyr, nesledyr, svamper og tang. Det første året lever kongekrabben i skjul i tang- og tarebeltet. Når den har nådd en ryggskjoldlengde på ca. 5-7 cm (etter vel to år), vandrer krabben ned på dypere vann. Her samler de unge krabbene seg i store, tette flokker på dagtid, mens de vandrer rundt på jakt etter mat om natten.

Skallskifte, vekst og levetid
Liksom alle andre krepsdyr har kongekrabben et ytre "skjelett" som innebærer at den må skifte skall for å bli større. Ved skallskiftet skiftes alle harde og kitinholdige kroppsdeler ut, slik som øyne, magesekk, gjeller osv. Først dannes et nytt skall under det gamle. Kroppen sveller opp, og det gamle skallet sprekker på bestemte steder.

Skallskifte2.jpg
. I de påfølgende dagene er det nye skallet helt mykt, og krabben er lite bevegelig. Dette gjør den til et lett bytte for eventuelle fiender.

Hyppigheten av skallskifte er avhengig av alder, kjønn, temperatur og næringstilgang. Små kongekrabber går igjennom flere skallskifter i løpet av sommeren, men seinere har de kun ett skallskifte i året. Kjønnsmodne krabber skifter som regel også skall én gang i året, hanner i november til februar og hunner i april, men det ser ut til at gamle hannkrabber kan vente med skallskifte i inntil tre år. Hunnene, derimot, er avhengig av å skifte skall hvert år for å kunne gyte. Tilveksten hos kongekrabben i Varangerfjorden er ca. 15-17 % av utgangsstørrelsen hos umodne individer. Etter kjønnsmodningen reduseres tilveksten til ca. 4,5 % hos hunnkrabbene, mens hannene fortsetter å vokse som før kjønnsmodningen.

I Varangerfjorden blir hanner og hunner kjønnsmodne ved en ryggskjoldlengde på ca. 11 cm. I enkelte områder i Beringhavet er lengden ved kjønnsmodning betydelig mindre. Både hanner og hunner kan trolig leve opptil 20 år.

Fiender
Krabbelarvene er et lett bytte for planktonspisende fisk som lodde og sild, mens små kongekrabber blir spist av bunnlevende fisk som steinbit, torsk og flatfisk. Det ser ut til at store kongekrabber har få fiender. Like etter skallskiftet er de imidlertid svært sårbare, og det kan tenkes at en del blir spist av større fisk i denne fasen. Det har dessuten vært spekulert i hvorvidt kystsel kan ta krabber.

Diett
Grundige undersøkelser av kongekrabbens diett i Varangerfjorden viser at den er omtrent altetende. Krabben spiser det som til enhver tid er lettest tilgjengelig. De viktigste byttedyrgruppene er likevel børstemark, små muslinger, kråkeboller og fisk (sannsynligvis avfall fra fiskeflåten). Kongekrabben spiser også tang og tare samt en rekke andre organismer. Fødevalget endrer seg med alder og også med årstid. De planktoniske krabbelarvene spiser dyre- og planteplankton. I et fôringsforsøk var krepselarver helt nødvendig for normal vekst og overlevelse. Unge kongekrabber på grunt vann spiser gjerne sjøstjerner, slangestjerner, muslinger og eggmasser, ikke ulikt dietten til voksne dyr. Sesongmessige forandringer i dietten gjenspeiler dypet og habitatet dyrene befinner seg på. Om våren samles de voksne kongekrabbene på grunt vann der det blant annet finnes mye kråkeboller, mens børstemark er karakteristisk for bløtbunn på større dyp der krabbene oppholder seg om høsten og vinteren.

Årlige vandringer
Voksne kongekrabber samler seg i grupper etter kjønn og størrelse på bestemte tider av året. Under klekking, gyting og paring på våren opptrer hunner og hanner sammen i store grupper, mens de lever atskilt resten av året.

Man antar at det først og fremst er reproduksjon og mattilgang som styrer kongekrabbens vandringsmønster gjennom året. I Beringhavet inndeles det sesongmessige vandringsmønsteret i to faser. Om våren samler de voksne krabbene seg i store konsentrasjoner på grunt vann for å gyte og pare seg. Etter 2-4 måneder vandrer de gradvis mot dypere vannmasser, trolig for å finne mat. Krabbene overvintrer på dypt vann (300-500 m) før de igjen trekker mot grunnere områder på senvinteren og tidlig om våren. Observasjoner fra Varanger tyder på at kongekrabben følger dette vandringsmønsteret også i norske farvann.

Skallskifte-tekst.jpg

Skjematisk oversikt over kongekrabbens vandring gjennom året.

| | |

Fakta om kongekrabbe

Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid
Størrelse: Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kongekrabbe

Har du funnet en merket kongekrabbe?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?