Hopp til hovedteksten
hummer
Utskriftsvennlig versjon

Hvor viktig er størrelsen på hannen for krepsdyrhunnene?

Størrelsen på hannene har varierende betydning for hvor god reproduksjonen er hos store krepsdyr som kongekrabbe, taskekrabbe og hummer. Kongekrabbehunnen er svært avhengig av en større hann som make. Hos taskekrabben er det mer usikkert, da store hunner faktisk er mer ettertraktet av fiskerne enn store hanner. Hummeren parer seg i trygge skjul, så disse hunnene trenger ikke hannenes fysiske beskyttelse på samme måte som krabbene.

I en fersk doktoravhandling (se lenke) er det vist at rekrutteringsnedgangen hos kongekrabben blant annet skyldes mangel på store hanner som kan beskytte hunnene i den sårbare perioden med skallskifte og paring

Bekymring for hummer

I dag er det forbud mot uttak av kongekrabbehunner øst for Nordkapp. Det er også forbudt å fange hummer med utrogn i Sør-Norge. Funnene fra kongekrabbestudien i Nord-Norge har vekket bekymring hos en del hummerfiskere. I sesongen er det fritt fiske på alle hanner over minstemålet, og fiskerne spør seg om mangel på store hanner kan føre til rekrutteringsnedgang også hos hummeren.

– Både hannen og hunnen påvirker hvor mange egg og kvaliteten på eggene hunnen kan produsere. Derfor har Havforskningsinstituttet gitt råd om at man bør være føre var i forvaltningen av de store krepsdyrartene. Et maksimumsmål for begge kjønn kan sikre en god fordeling av de største og mest produktive hannene og hunnene, sier forsker Gro van der Meeren på Havforskningsinstituttet.

Viktig kunnskap om formering

Kongekrabbe, hummer og taskekrabber tilhører tifotkrepsene. Disse artene har en kobling mellom paring og skallskifte (se egen rammesak), men størrelsen på hannene er ikke like avgjørende for alle artene.

– Kunnskap om hvordan de ulike krepsdyrartene formerer seg er viktig slik at vi unngår å skade bestandene. Det er nyttig å forstå både hva som er likt og hvordan hver art er spesiell, sier Gro van der Meeren.

Hummerparing i skjul

I motsetning til krabber parer hummeren seg helst inne i et skjul. Både hanner og hunner er knyttet til faste huler og sprekker. Det er kamp om gode skjul, og bare de mest dominante kan holde på et kvalitetsskjul.
Hunnene vandrer mellom hannenes skjul for å velge. Vi vet ikke om det er skjul eller hannen som er mest tiltrekkende. For hunnen er det kanskje like viktig at skjulet er godt nok som at hannen er stor. Stor hann og godt skjul henger normalt så tett sammen at det i praksis ikke trenger å være noen forskjell for hunnen. Om store hanner fiskes ut, så vil likevel et godt skjul beskytte hunnen under skallskiftet, uansett størrelsen på hannen. Men, påpeker Gro van der Meeren, én betydning kan små hanner få.

– De legger igjen mindre spermpakker, og da vil hunnen produsere færre egg i hvert kull enn hun potensielt har anlegg for og kanskje også færre ungekull. Det er lite ønskelig situasjon for en svak bestand. 

Det går gjerne to år eller mer mellom skallskiftene hos voksen hunnhummer. Fra paring til klekking tar det to år, der innrognen bygges opp det første året  før eggene gytes, befruktes og utvikler seg under halen et helt år til. Om det da er sperm i lageret, vil noen gyte på nytt og utvikler to kull etter hverandre, sannsynligvis uten behov for ny paring.

Kongekrabben

Hos kongekrabben skifter hunnen skall på relativt grunt vann sent på vinteren eller tidlig vår, med hannen som eneste beskyttelse mot rovdyr. Hannen står over hunnkrabben med beina rundt henne som et bur. Han må nødvendigvis være større enn hunnen for å skjerme henne skikkelig. Dette er typisk for krabber, men kongekrabber er likevel spesielle, forklarer Gro van der Meeren. Hunnen bygger opp innrogn før hun begynner å skifte skall og er full av ”mat” når skallskiftet skjer. Dessuten gyter hunnen og får eggene befruktet bare timer etter skallskiftet.

– Ved å passe godt på hunnkrabben sikrer hannen seg at han er eneste far til avkommet. For å klare det må han være oppgaven voksen. Han må både ha sperm nok til alle eggene hunnen har potensial for å gyte og klare å gi henne tilstrekkelig beskyttelse.

Taskekrabben

Taskekrabber skifter skall på om sommeren, gjerne på ettersommeren. Hunnkrabber skifter vanligvis skall hvert år. Hannen tiltrekkes av hunnens feromoner i de siste dagene før skallskiftet. Hunnen utvikler to hvite plugger som tetter igjen egglederne så ikke flere hanner skal slippe til. Etter skallskiftet er hunnen ”tom”, men begynner raskt å bygge opp plommemasse i eggstokkene. Når paringen er overstått og hunnkrabben er hard nok til å bli trygg, vil hun vandre motstrøms og beite utover høsten. På seinhøsten finne hun en sandbunn og graver seg delvis ned i sanden og gyter. Dette skjer flere måneder etter paring. Ofte ligger hunnkrabben i gropen sin resten av vinteren og våren, før eggene klekkes sent på våren eller tidlig på sommeren.

Fakta om europeisk hummer

Latinsk navn: Homarus gammarus
Familie: Nephropidae
Utbredelses-, gyte- og beiteområde: På stein- og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp. Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.
Alder ved kjønnsmodning: 5−13 år.
Størrelse ved kjønnsmodning: 76−85 mm ryggskjold (22 til 25 cm totallengde). Minst ved Hvaler, gradvis større mot vest og nord.
Maksimal alder: Hanner 40 år, hunner 70 år (britisk studie).
Maksimal størrelse: Største eksemplar fanget veide 9,3 kg (1931, Wales). Fanges sjelden over 140 mm ryggskjoldlengde (38 cm totallengde).

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Formering hos store krepsdyrarter:

  • Store krepsdyrarter som kongekrabbe, taskekrabbe og hummer parer seg vanligvis når hunnene akkurat har skiftet skall og er myke. Da er hunnene svært sårbare og trenger vern mot rovdyr.
  • Hunnene skiller ut feromoner som forteller hannene at de er klare for parforhold.Hannene har skallskifte i god tid før eller etter hunnene.
  • Hannen beskytter hunnen, hjelper til med å få av det gamle skallet og er sammen med henne til det nye har blitt rimelig hardt.
  • Når hunnen er kvitt det gamle skallet snur hannen henne rundt og parer seg med henne, buk mot buk.
  • Hannene har et spesielt formet beinpar helt fremst under halen. Beinparet danner et rør som brukes til å overføre spermpakker til spermlommene som hunnene har ved egglederne i buken.
  • Hvor mange egg som gytes ser ut til å være tilpasset hvor mye sperm som er lagret.
     

Doktorgradsstudie på kongekrabbe:

Lavere fruktbarhet hos kongekrabben

Kontaktpersoner

Gro van der Meeren
941 68 742