Hopp til hovedteksten
Hummeryngel
Hummeryngel i femte stadium.
Foto: Gro van der Meeren
Utskriftsvennlig versjon

Hummerlarver og hummeryngel

Hummeren har mer eller mindre samme livssyklus som blåhvalen til havs og elefanten på land. Etter en lang og skjermet barndom regjerer hummeren på havbunnen i et halvt hundreår – minst.  
 

– Med en sannsynlig levealder på minst 50 år så er hummeren innstilt på at ting tar tid. Bare i den aller første og sårbare livsfasen, hvor hummerlarvene er svært ettertraktet mat for alle som er større enn dem, skjer ting hurtig, sier hummerforsker Gro van der Meeren.

Sjelden gjest

Gro van der Meeren og kollegaene fikk seg en gledelig overraskelse da et par babyhummere på 3–4 millimeter nylig gikk i en lysfelle ved sjøanlegget ved Austevoll forskningsstasjon. Lysfellen er plassert for å samle dyreplankton, særlig krill og hoppekreps, og for tekniker Inger Semb Johansen var de tre nyklekte hummerlarvene en ren bonus. Forskerne vet en del om hummerlarver fra klekking på land, men det er svært begrenset med observasjoner av ville larver og yngel av hummer (se faktaboks).

Fra lysglad til lyssky

Når det er sommertemperatur i sjøen tar det mindre enn fire uker fra hummereggene klekker til larvene slår seg ned på bunnen. Om temperaturen er høy nok har hummeren fire raske skallskifter som larver. Hvert larvestadium tilsvarer tiden mellom skallskiftene. I de to første livsstadiene trekkes larvene mot lyset. Siden blir de lyssky og forsvinner mot bunnen.

Utover i larvestadiene blir larvene mer og mer lik en voksen hummer. Tredje stadium regnes som det siste før metamorfosen, der hummerkroppen til fjerde-stadium larver finner sin endelige form.

Spisemaskiner i torpedofart

I starten er hummerlarvene krokete og framtunge små vesener som lar seg drive med strømmen. Men de kan bevege seg og gjerne i retning av lys. Hummeren utvikler seg for hvert skallskifte og etter det tredje er de blitt veldig gode svømmere – som små torpedoer farer de rundt i vannet på jakt etter mat.

– Hummerlarvene er nærmest rene spisemaskiner. De klyper seg fast i hva som helst og finnes ikke kresne i matveien, forteller van der Meeren. 

Borte vekk i årevis

Fra femte stadium har larvene blitt til yngel. Yngelen er bunnlevende og mye mindre mobil enn i de svømmende larvestadiene.

– I de to siste larvestadiene og som yngel blir hummeren tiltrukket av skygge. Den lever i skjul og viser seg ikke igjen før det er gått flere år. Hummeren går i dekning bokstavlig talt, forteller van der Meeren.

Med sans for matrester

Observasjoner i akvarium har vist at hummeryngelen graver seg under stein eller langs akvarieveggen. Her bygger yngelen huler med flere åpninger og lever til den er bortimot 10 centimeter.

– Forsøk viser at yngelen bruker haleføttene til å pumpe vann gjennom hulene. Plankton og små krepsdyr trekkes inn gjennom huleåpningene. Trolig tar hummeren også noen lynkjappe turer ut av hulen for å fange mat. Den graver ned det som er til overs, og kvier seg ikke for å spise råtten mat. Lukten fra de råtne matrestene har vist seg å lokke inn tanglopper og andre byttedyr, men vi vet ikke om det er en bevisst strategi fra hummeren sin side, sier van der Meeren. 

Voksen som sjuåring

Juli–august er kjent som den vanligste tiden for at larvene klekkes og viftes av gårde fra moren, som står på bunnen og slår opp med halen. Den svømmende larvefasen er nødvendig for at hummerlarvene skal få spredd seg. Men samtidig er de et lett bytte for all slags rovfisk, og derfor er denne perioden ekstremt kortvarig. Huleboertilværelsen frem til hummeren er kjønnsmoden og kan klare seg ute i det fri er tilsvarende lang: Det tar ca. 7 år før hummeren regnes som voksen. Jo større hummeren blir, jo færre fiender har den ( kun mennesker, sel og oter). Bare ved skallskifte er hummeren helt hjelpeløs. Da går hummeren i skjul til skallet blir hardt nok til å beskytte den igjen.    

Ting tar tid

I norske farvann har kuskjell aldersrekorden. De kan bli over 200 år gamle. Av fisk og pattedyr er det uer, kveite og hval som lever lengst hos oss; de har en levealder opp mot 60 til 70 år. Hummeren hører hjemme blant de lengstlevende artene og er det krepsdyret som når den høyeste alderen.  

Den eldste kjente hummeren er et engelsk eksemplar på ca 60 år. Siden aldersanalyse av hummer har en stor grad av usikkerhet ser Gro van der Meeren ikke bort fra at hummer kan bli over 70 år. En amerikansk hummer i akvarium har levd i over 110 år. Selv om det dreier seg om enn annen art har amerikansk og europeisk hummer så mye felles at det er rimelig å tro at alderen ikke er så forskjellig. 

– Ved klekking har hummerlarvene alt ligget i egget under morens hale i ett år. Før eggene blir befruktet har de utviklet seg inne i hummeren i et år allerede. En hunnhummer kan bære med seg spermpakker i flere år etter paringen. To kull med larver født påfølgende år kan godt ha samme far, så lenge moren ikke har skiftet skall i mellomtiden. Da må hun pare seg igjen, og det gjør hun gjerne rett etter skallskiftet. Så hummeren tar seg god tid i de fleste av sine livsfaser, sier van der Meeren.
 

Fakta om europeisk hummer

Latinsk navn: Homarus gammarus
Familie: Nephropidae
Utbredelses-, gyte- og beiteområde: På stein- og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp. Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.
Alder ved kjønnsmodning: 5−13 år.
Størrelse ved kjønnsmodning: 76−85 mm ryggskjold (22 til 25 cm totallengde). Minst ved Hvaler, gradvis større mot vest og nord.
Maksimal alder: Hanner 40 år, hunner 70 år (Britisk studie).
Maksimal størrelse: Største eksemplar fanget veide 9,3 kg (1931, Wales). Fanges sjelden over 140 mm ryggskjoldlengde (38 cm totallengde).

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Få larve- og yngelfunn

  • Bare et fåtall hummerlarver er tidligere fanget. De er funnet m.a. i tråltrekk rett under overflaten utenfor Kvitsøy i Rogaland og i hummerlysfeller i Sverige.
     
  • Vill yngel av den europeiske hummeren mindre enn 8 centimeter er bare dokumentert én eneste gang i sjøen, i et hengende yngelnett hos en dansk østersoppdretter. Yngelen svømte trolig inn i nettet som larve. 
     
  • Den minste ville hummer som er dokumentert fra norske farvann er 8–9 cm lang.
     
  • Det har ellers vist seg at antatt hummeryngel egentlig er trollhummer: En vanlig krepsdyrart på hardbunn langs hele kysten.
     
  • Trollhummer ser ut som hummer, men er mer flattrykt og har antenner som kommer ut bak øynene, ikke mellom som hos hummer.
     
  • Hummeren er nattaktiv og det bidrar til problemene med å finne den.

Kontaktpersoner

Gro van der Meeren
941 68 742