Hopp til hovedteksten
Hummeryngel. Foto: Jan H Simonsen
Utskriftsvennlig versjon

Egne bevaringsområder

Høsten 2006 etablerte Fiskeri- og kystdepartementet fire bevaringsområder for hummer på Skagerrakkysten. I 2014 ble bevaringsområder innført som et verktøy i fiskeriforvaltningen. Nye områder blir opprettet hvert år.

Bevaringsområder er blitt et sentralt tema innen økosystembasert forvaltning. Internasjonalt er det lagt ned en stor forskningsinnsats de siste 20 årene for å avklare hva bevaringsområder betyr for forvaltningen av kysten.

Havforskningsinstituttet har de siste årene samarbeidet med lokale fiskere og fiskeriforvaltningen. Etableringen av verneområdene for hummer kan betraktes som et lite gjennombrudd. Ett av reservatene ligger i Østfold (Kvernskjær), ett i Vestfold (Bolærne) og to i Aust-Agder (Risør havn og Flødevigen).

Årlig gjennomfører instituttet prøvefiske i tre av de fire bevaringsområdene, og i kontrollområder som er åpne for vanlig fiske. I bevaringsområdene, som er mellom 1/2 og 1 kvadratkilometer, er det bare lov å fiske med stang og snøre.

Etter fire år var forsøksfangstene av hummer i områdene 3,5 ganger så store som da studien startet. Gjennomsnittsstørrelsen på hummer økte med 13 prosent.

Forskning på effektene av bevaringsområder ble publisert i 2013. I 2014 inviterte Fiskeridirektoratet alle kystkommuner som har hummer i sine farvann, til å etablere bevaringsområder for hummer. Flere kommuner har fulgt opp dette og hvert år har det blitt etablert nye områder.
 
Informasjon om hvilke områder langs kysten som er bevaringsområder, finner man på Fiskeridirektoratets hjemmesider: fiskeridir.no/Fritidsfiske/Noen-utvalgte-arter/Hummer/Fredningsomraader

Fakta om europeisk hummer

Latinsk navn: Homarus gammarus
Familie: Nephropidae
Utbredelses-, gyte- og beiteområde: På stein- og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp. Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.
Alder ved kjønnsmodning: 5−13 år.
Størrelse ved kjønnsmodning: 76−85 mm ryggskjold (22 til 25 cm totallengde). Minst ved Hvaler, gradvis større mot vest og nord.
Maksimal alder: Hanner 40 år, hunner 70 år (britisk studie).
Maksimal størrelse: Største eksemplar fanget veide 9,3 kg (1931, Wales). Fanges sjelden over 140 mm ryggskjoldlengde (38 cm totallengde).

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde