Hopp til hovedteksten
Havert, mor og barn
Utskriftsvennlig versjon

Havert

Havert er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Europa finnes det havert fra Biscaya i sør til kysten av Kola i nord, inkludert i Østersjøen. Langs norskekysten, fra Rogaland til Finnmark, finnes den i varierende tetthet på de ytterste og mest værharde holmer og skjær.

Haverten er lett kjennelig med sitt hestelignende hode og sin lange snute. Den er en utpreget fiskespiser med en rekke kystnære arter på menyen, særlig steinbit, torsk, sei og hyse.  

Haverten er flokkdyr som danner kolonier, særlig i forbindelse med ungekasting (fødsel) og parring (september–desember) og hårfelling (februar–april). Selen er hovedvert for parasitten torskekveis som er et betydelig problem for kystfiskerier. Den kan også skape problemer for fiskeoppdrettere ved at den kan spesialisere seg på å hente mat i merdene.

Hannene kan bli 2,3 m lange, og veie over 300 kg, hunnene er betydelig mindre, opp til 1,9 m og 190 kg. Alder ved kjønnsmodning er 5–7 år, og dyrene kan bli rundt 35 år gamle.

Både havert og steinkobbe har næringssøk i og utenfor skjærgården og i fjordene. Begge artene beiter ofte på bunnfisk, og beiteområdene er gjerne gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap. Særlig to fiskerier er viktige med hensyn til bifangst av sjøpattedyr: bunngarn etter torskefisk og bunngarn etter breiflabb. Fra 2006 har Havforskningsinstituttet registrert antall havert og steinkobbe som har druknet i slike bunngarn med hjelp av data fra instituttets kystreferanseflåte. Foreløpige analyser tyder på at det årlig drukner 300–500 steinkobber og 100–200 havert i garn langs kysten. Noe av grunnen til at det drukner færre haverter enn steinkobber er at haverten er stor og robust og dermed i større grad klarer å rive seg løs.

Havert blir forvaltet regionalt innenfor om rådene Lista–Stad, Stad–Lofoten og Vesterålen–Varanger. DNA-undersøkelser viser klar genetisk forskjell mellom de tre nåværende forvaltningsområdene, i tillegg til at havert i Troms også kan være en egen bestand.

Fakta om havert

Latinsk navn: Halichoerus grypus
Familie: Phocidae
Størrelse: Hanner: 2,3 m lange og over 300 kg. Hunner: opptil 1,9 m og 190 kg
Alder ved kjønnsmodning: 5–7 år
Parringstid og ungekasting (fødsel): September–desember
Hårfelling: Februar–april
Levealder: Ca. 35 år
Leveområde: på begge sider av Nord-Atlanteren, i Europa fra Biscaya i sør til Kola i nord, inkludert Østersjøen. Langs norskekysten, fra Rogaland til Finnmark, finnes den vanligvis på de ytterste og mest værharde holmer og skjær.
Føde: Fisk, særlig steinbit, torsk, sei og hyse.
Særtrekk: Hestelignende hode og lang snute. Flokkdyr som danner kolonier.
Annet: Er hovedvert for parasitten torskekveis. Kan skape problemer for fiskere og fiskeoppdrettere ved at den kan spesialisere seg på å hente mat i garn, line og merder.
Antall: 5100–6000 (ett år eller eldre dyr)

Status, råd og fangst

Havert og steinkobbe betegnes som kystsel og lever i kolonier langs norskekysten. Det er vedtatt politisk at bestandene skal reguleres gjennom jakt, slik at antall steinkobber skal være ca. 7000 dyr og at havertbestanden skal ha en årlig produksjon av ca. 1200 unger. I de nye forvaltningsplanene er det lagt opp til strategier for hvordan fangsten skal reguleres iht. om bestandene er større eller mindre enn de politiske målnivåene.


les mer

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Kontaktpersoner

Arne Bjørge
913 14 810