Hopp til hovedteksten
Havert, mor og barn
Utskriftsvennlig versjon

Havert

Havert er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Europa finnes det havert fra Biscaya i sør til kysten av Kola i nord, inkludert i Østersjøen. Langs norskekysten finnes den i varierende tetthet på de ytterste og mest værharde holmer og skjær fra Rogaland til Finnmark.

Haverten er lett kjennelig med sitt hestelignende hode og sin lange snute. Den er en utpreget fiskespiser med en rekke kystnære arter på menyen, særlig steinbit, torsk, sei og hyse.  

Haverten er flokkdyr som danner kolonier, særlig i forbindelse med ungekasting (fødsel) og parring (september–desember) og hårfelling (februar–april). Selen er hovedvert for parasitten torskekveis som er et betydelig problem for kystfiskerier. Haverten kan også skape problemer for fiskeoppdrettere ved at den kan spesialisere seg på å hente mat i merdene.

Hannene kan bli 2,3 m lange, og veie over 300 kg, hunnene er betydelig mindre, opp til 1,9 m og 190 kg. De blir kjønnsmodne når de er 5–7 år, og dyrene kan bli rundt 35 år gamle.

Både havert og steinkobbe leiter etter mat i og utenfor skjærgården og i fjordene. Begge artene beiter ofte på bunnfisk, og beiteområdene er gjerne gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap. Særlig to fiskerier er viktige med hensyn til bifangst av sjøpattedyr: bunngarn etter torskefisk og bunngarn etter breiflabb. Fra 2006 har Havforskningsinstituttet registrert antall havert og steinkobbe som har druknet i slike bunngarn med hjelp av data fra instituttets kystreferanseflåte. Analyser tyder på at det årlig drukner vel 500 steinkobber og 400 havert i garn langs kysten. Noe av grunnen til at det drukner færre haverter enn steinkobber er at haverten er stor og robust og klarer dermed i større grad å rive seg løs.

Havert blir forvaltet regionalt innenfor områdene Lista–Stad, Stad–Lofoten og Vesterålen–Varanger. DNA-undersøkelser viser klar genetisk forskjell mellom de tre forvaltningsområdene, i tillegg kan havert i Troms også være en egen bestand.

Fakta om havert

Latinsk navn: Halichoerus grypus
Familie: Phocidae
Størrelse: Hanner: 2,3 m lange og over 300 kg. Hunner: opptil 1,9 m og 190 kg
Alder ved kjønnsmodning: 5–7 år
Parringstid og ungekasting (fødsel): September–desember
Hårfelling: Februar–april
Levealder: Ca. 35 år
Leveområde: på begge sider av Nord-Atlanteren, i Europa fra Biscaya i sør til Kola i nord, inkludert Østersjøen. Langs norskekysten, fra Rogaland til Finnmark, vanligvis på de ytterste og mest værharde holmer og skjær.
Føde: Fisk, særlig steinbit, torsk, sei og hyse.
Særtrekk: Hestelignende hode og lang snute. Flokkdyr som danner kolonier.
Annet: Er hovedvert for parasitten torskekveis. Kan skape problemer for fiskere og fiskeoppdrettere ved at den kan spesialisere seg på å hente mat i garn, line og merder.
Antall: Totalbestand (inkl. unger) ca. 8700 (i 2011), forvaltningsmål er en bestand som årlig produserer ca. 1200 unger.
Total ungeproduksjon: 1200–1300 i 2006–2007, men betydelig redusert etter 2014.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Kontaktpersoner

Arne Bjørge
913 14 810