Hopp til hovedteksten
kvalspekk.jpg
Spekkprøvetaking fra vågehval.
Foto: Bjørn Tore Forberg
Utskriftsvennlig versjon

Spekket med informasjon

Det viktige spekklaget hos sjøpattedyr som kvalross, sel og hval røper mer enn hvor gode dager de har hatt. Spekket kan trolig også si noe om hvilke byttedyr de mesker seg med.

Av Marie Hauge

Selv om Barentshavet er et grøderikt hav, er det mange om fiskebeinet, også der.

– Både vågehval og grønlandssel konkurrerer med fiskeriene. I Barentshavet spiser vågehval årlig 1,8 millioner tonn biomasse; en del små krepsdyr som krill og amfipoder, men mest fisk. Grønlandsselen forsyner seg med nesten det dobbelte, forteller forsker Tore Haug fra Havforskningsinstituttet.

Isolasjon og næringslager

Spekklaget er et av de sentrale kjennetegnene til sjøpattedyrene i våre farvann. Det fungerer som energireserve, vern mot kulden og er med på å gi sjøpattedyrene deres karakteristiske strømlinjeform.

Fettvevet trenger lite oksygen, og blodsirkulasjonen kan gå på sparebluss. Det ytre spekklaget har om lag samme temperatur som sjøvannet, mens de indre delene måler tett opp mot en normal kroppstemperatur på 37 grader. Umettede fettsyrer holder spekket smidig også når det er ekstra kaldt. 

700 kilo spekk

Hos grønlandssel kan spekket variere fra 2 til 8–10 centimeter på en årssyklus. Spekklageret på ryggen til en vågehval øker gjerne halvannen centimeter i løpet av beitesesongen fra vår til høst. Det høres kanskje ikke mye ut, men omregnet til kilo spenner fettvekta hos en voksen vågehval mellom 400 og 700 kilo i året – og utgjør på det meste mer enn ti prosent av totalvekta. 

Mesteparten av spekket samler sjøpattedyrene under den intensive beitingen i sommerhalvåret. Resten av året – når mattilbudet er mindre og de dessuten må konsentrer seg om hårfelling, parring og ungefødsler – har de lengre og kortere fasteperioder.  

Spise eller bli spist – ett fett

Tradisjonelt har det vært brukt analyser av mage- og tarminnhold for å finne ut hvilken mat sjøpattedyrene foretrekker. Denne metoden forteller mest om det siste måltidet dyret har hatt. Undersøkelser av fettsyresammensetningene i spekklageret kan gi verdifull informasjon om menyen over en lengre tidsperiode. Metoden bygger på en antakelse om at fettsyresammensetningen i byttedyret går noenlunde uforandret gjennom systemet hos predatoren. Dermed skal i teorien fettsyrene fra favorittkrepsdyrene finnes igjen i spekket hos de store sjøpattedyrene. Metoden er omdiskutert, men samtidig så interessant og lovende at det drives omfattende undersøkelser for å teste anvendbarheten.

Mest felles innerst

Polarinstituttet, i samarbeid med Universitetet i Bergen og med Havforskningsinstituttet som deltaker, har nylig testet teorien på kvalross og sandskjell og kongesnegle, som er kvalrossens mest kjente byttedyr. Studien er gjort i Svalbards kystområde. Undersøkelsen viser at  fettsyresammensetningen i den innerste delen av kvalrosspekket har flest fellestrekk med fettsyrene i byttedyrene. Det er stor forskjell på det innerste og det ytterste spekklaget.

– Trolig skyldes det at omsetning av næringsstoffer er større i det indre spekklaget, mens den ytre delen er mer sementert; designet som en uforanderlig isolasjonsvegg mot lave temperaturer, sier Haug. 

Atlantiske og høyarktiske favoritter

Det er også samlet inn spekkprofiler fra grønlandssel og klappmyss i Vesterisen. Sammenligninger av fettsyresammensetningen hos de to artene – som i deler av året oppholder seg i de samme isfylte områdene – viser at ulike planteplanktonorganismer danner utgangspunktet for menyen. 

– Resultatene forteller oss at grønlandsselen i større grad henter sine byttedyr i høyarktiske, trolig delvis isdekkede økosystem, mens klappmyss hovedsakelig får næring fra byttedyr i åpne, atlantiske økosystem, forteller Tore Haug.  Det blir også samlet inn spekkprofiler og en rekke byttedyr fra grønlandssel i Barentshavet. Materialet blir nå analysert i et samarbeide mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.

Har effekt på økosystemet

En større undersøkelse av spekkprofilen til vågehval står for tur. Dersom det viser seg at fettsyresammensetningen i hvalspekket gir et tilfredsstillende bilde av dietten vil overvåkingen av dietten og konsumet til hvalene  kunne forenkles betydelig i forhold til de langt mer krevende innsamlingene og analysene av mageinnhold. 60 000 vågehval beiter i Barentshavet om sommeren. De siste estimatene tilsier at det finnes  mellom en og to millioner grønlandsseler i havområdet. 

– Tallrike som disse artene er i Barentshavet, så betyr det noe for økosystemet hvor mye de spiser og hva de spiser. I år med stor loddebestand utgjør lodda en fjerdedel av det samlede konsumet til grønlandsselen. Er det lite lodde, spiser grønlandsselen mer polartorsk, sild og torsk. Det medfører blant annet at man i loddeforvaltningen tar hensyn til beiting både fra grønlandssel og vågehval, sier Haug.

Fordeler og ulemper

I tillegg til at både innsamlinger og analyser er betydelig enklere enn ved bruk av mage-tarm analyser, er fordelen med spekk-metoden blant annet at man ikke nødvendigvis behøver å avlive dyret. Det er nyttig når det gjelder fredete arter.   

Siden det innerste spekket er det mest interessante må prøven være fra hele spekklaget. En vellykket prøve er lettest å ta fra dyr som man kan fange levende, bedøve og siden slippe ut i havet igjen, forteller Haug. Vågehvalen, som kan bli inntil ti meter lang og veie åtte tonn, er ikke like lett å håndtere. Her kan man skaffe prøver fra dyr som tas i kommersiell fangst.

Referanser:

Falk-Petersen, S., Haug, T., Hop, H., Nilssen, K.T. & Wold, A. 2009. Transfer of lipids from plankton to blubber of harp and hooded seals off East Greenland. Deep-Sea Res. II 56: 2080-2086.

Skoglund, E.G., Lydersen, C., Grahl-Nielsen, O., Haug, T. & Kovacs, K.M. 2010. Fatty acid composition of the blubber and dermis of adult male Atlantic walruses (Odobaenus rosmarus rosmarus) in Svalbard, and their potential prey. Mar. Biol. Res. 6: 239-250.

 

Fakta om vågehval

Andre norske navn: Kalles også “minke”, som er blitt tatt opp i engelsk
Latinsk navn: Balaenoptera acutorostrata
Maks størrelse: 9 m lang og 5–8 tonn i våre farvann
Levetid: Minst 30 år
Leveområde: I alle verdenshav
Kalvingsområde: Trolig i varmere farvann
Føde: Plankton og fisk
Særtrekk: En av de vanskeligste hvalene å observere fordi den har uanselig blåst og bare er oppe et par sekunder av gangen

Vågehval

Fakta om grønlandssel

Latinsk navn: Pagophilus groenlandicus
Andre norske navn: Sel og russekobbe, dessuten ulike navn på aldersstadier: kvitunge (diende), svartunge (avvent årsunge), brunsel (umoden ungsel), gammelhund (moden sel)
Familie: Ekte seler (Phocidae)
Maks størrelse: Om lag 200 kg og 1,9 meter
Levetid: Kan bli over 30 år
Leveområde: Nord-Atlanteren
Kastetidspunkt: Mars
Føde: Fisk og krepsdyr

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Kontaktpersoner

Tore Haug
952 84 296