Hopp til hovedteksten
Vgehval-350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Vågehval

Vågehvalene blir inntil 10 meter lange, hunnene er noe lengre enn hannene. Vågehvalene på nordlige halvkule er mørke på ryggen med en lysere, nesten hvitaktig bukside. Brystfinnen har et tydelig hvitt bånd. Bardene er hvitaktige.

Inntil nylig ble alle klodens vågehvaler regnet som én art, men genetiske og morfologiske undersøkelser er i ferd med å klarlegge en mer komplisert virkelighet. Den dominerende formen på den sydlige halvkule er litt større enn ”vår” vågehval, og mangler dessuten det distinkte hvite båndet på framsveivene. Videre har bardene et fargemønster som ligner på finnhvalen, det vil si at noen av bardene på høyre side er lyse, mens de øvrige er mørke. Denne formen er nå skilt ut som egen art (Balaenoptera bonaerensis) og kan kalles antarktisk vågehval. På den sydlige halvkule finnes også en ”dvergform” som i fargetegning ligner på nordlig vågehval. Dessuten er vågehval i Nord-Atlanteren skilt ut som en egen underart i motsetning til de vågehvalene som lever i det nordlige Stillehavet.
 
Vågehvalene blir kjønnsmodne rundt seks år for hunner og syv år for hanner. Paring foregår på høst og vinter og hunnene går drektige i ti måneder før de føder en kalv som er 2,4–2,7 meter lang. Dieperioden varer nærmere et halvt år. Vågehvalene har en årlig reproduksjonssyklus og tilsynelatende er om lag 90 prosent av de kjønnsmodne hunnene drektige hvert år.
 
Vågehvalene har et vandringsmønster som ligner på blåhvalens. Dietten er svært allsidig for bardehval å være, og varierer fra hoppekreps (raudåte) og krill til fisk som lodde, sild, makrell og til dels store torskefisk. Vågehvalene er meget raske dyr som kan sette stor fart over korte avstander, og de har vanligvis ingen synlig blåst. De er ekstremt strømlinjeformet og synlige på overflaten i korte øyeblikk hver gang de puster. Det vanlige bevegelsesmønsteret er en serie på 3–5 nokså raske blåst før den gjør et langtidsdykk som kan vare i om lag 5 minutter. Gjennomsnittlig er vågehvalen oppe og blåser ca. 50 ganger i løpet av en time.
 
Vågehvalen er den eneste hvalarten som det er tillatt å fange i Norge. Kjøttet benyttes til konsum og er ettertraktet på fiskerestauranter. Fangsten er regulert med kvoter og overvåkes nøye. DNA-prøver av all vågehval som fanges blir analysert og inngår i et nasjonalt DNA-register. På denne måten er det mulig å spore alt hvalkjøtt som omsettes tilbake til den enkelte hval. Dette er en effektiv måte å føre kontroll med den lovlige fangsten.
 

Fakta om vågehval

Andre norske navn: Kalles også “minke”, som er blitt tatt opp i engelsk
Latinsk navn: Balaenoptera acutorostrata
Maks størrelse: 9 m lang og 5–8 tonn i våre farvann
Levetid: Minst 30 år
Leveområde: I alle verdenshav
Kalvingsområde: Trolig i varmere farvann
Føde: Plankton og fisk
Særtrekk: En av de vanskeligste hvalene å observere fordi den har uanselig blåst og bare er oppe et par sekunder av gangen

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Status, råd og fangst 2010

Norge fastsetter fangstkvoter for vågehvalbestandene ved hjelp av en forvaltningsprosedyre utviklet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC). Langtidsmålet er at bestanden skal styres mot et nivå på 60 % av den opprinnelige bestanden. Totalkvoten for 2014 var på 1286 dyr, som omfatter en årlig grunnkvote på 885 dyr med tillegg av restkvoter fra foregående år. 


les mer

Kontaktpersoner

Nils Øien
910 02 344