Hopp til hovedteksten
Spekkhoggere
Spekkhoggere. Foto: Lars Kleivane
Foto: Lars Kleivane
Utskriftsvennlig versjon

Spekkhogger

Spekkhoggeren er den største arten i delfinfamilien (Delphinidae). Med den høye ryggfinnen og det tydelige mønsteret med hvit bukside, hvit flekk bak øyet og et grått salmerke på en ellers sort kropp er spekkhoggerne lett gjenkjennelige.

Hannene blir vel ni meter lange, hunnene inntil åtte meter. Vekten hos voksne individer varierer fra 4,5 til nesten syv tonn. Kalven er vel to meter lang ved fødselen og veier inntil 200 kg. Alder ved kjønnsmodning varierer fra område til område, men hunnene er oftest mellom ti og tolv år når de fostrer opp sin første kalv. Drektighetsperioden er ca. 16 måneder, og dieperioden varer i mer enn ett år. Ungen avvennes gradvis mens den lærer seg å fange egen mat. Kjønnsmodne hunner får en unge ca hvert femte år, og de kan føde unger til de er vel 30 år gamle. Deretter har de en ikke reproduktiv periode på 10-20 år. Både hanner og hunner ser ut til å kunne bli ca. 50 år gamle.
 
Spekkhoggerne forekommer i alle havområder, men de er likevel sjeldne i tropiske farvann. De er også meget sosiale med velorganisert gruppe- og samfunnsstruktur. En gruppe er stabil over lang tid og organisert rundt en mor (maternal organisering) med sine døtre og sønner og andregenerasjons døtre. Samhørighet mellom flere grupper kalles klaner, og klanene er organisert i samfunn. Ved British Colombia i Canada er det vist at flere samfunn kan eksistere i samme område. Et samfunn av fiskespisende spekkhoggere er stedbundet (resident) hele året, men grupper fra et annet samfunn som hovedsakelig er kjøttspisende, kommer inn i området i perioder (transient).
 
Det ser altså ut som spekkhoggerne er organisert i samfunn etter jaktstrategi. I dag er alle spekkhoggere regnet som én art, men det er mulig at arten snart blir delt i flere nærstående arter.
 
Noen spekkhoggere har en velorganisert jaktform. Spekkhoggere ved norskekysten gjeter sildestimene i tette ”sildeknuter” like under overflaten. Flere spekkhoggere svømmer i ”karusell” og skremmer silden sammen ved hjelp av kraftige slag med halen og luftbobler. Så går de etter tur inn i karusellen og forsyner seg av sildefatet. Enda mer spektakulær er jaktstrategien til kjøttspisende spekkhoggere ved Peninsula Valdez i Argentina. Her går spekkhoggerne nesten på land for å fange sjøløveunger som står i strandkanten. Også andre hvaler kan inngå i spekkhoggernes meny. Det er blant annet kjent at de tar kalver av gråhval på vandring nordover langs California.
 
Selv om byttedyrene til spekkhoggere spenner fra små stimfisk som sild til storhval, kan de enkelte individene eller gruppene ha en spesialisert jaktstrategi og et snevert næringsvalg.

Fakta om spekkhogger

Navn: Orcinus orca
Familie: Delphinidae - delfinfamilien
Andre navn: Staurhval, killer whale, orca (engelsk)
Størrelse: Hann 6-9 meter og ca. 6 tonn, hunn 5-7 meter og ca. 4 tonn
Levetid: Hann ca. 30 år, hunn ca. 50 år
Leveområde: I alle verdenshav. Spesielt kjent hos oss er forekomstene som har vært knyttet til sildas overvintring i Vestfjorden. Finnes for øvrig langs kysten vår, i Nordsjøen, Barentshavet og i Norskehavet
Føde: Fisk, særlig sild
Særtrekk: Spekkhoggere er sosiale dyr som vanligst opptrer i grupper med rundt 5-15 individer.                                                                                                                                                                                                                                                               
                                                                                                                                                                                                                                                                                                            

 

 

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Kontaktpersoner

Nils Øien
910 02 344