Hopp til hovedteksten
Beitende knolhval
Utskriftsvennlig versjon

Knølhval

Med sine ekstremt lange brystfinner (en tredjedel av kroppslengden), pukkel på ryggen og vortelignende utvekster på over- og underkjeven, skiller knølhvalene seg fra de andre hvalene i finnhvalfamilien. Slektsnavnet Megaptera er av gresk opprinnelse og betyr ”storvinget” (mega = stor; ptera = vinge). Det henviser selvsagt til de lange brystfinnene. Knølhvalene er mørke på ryggen og lyse, nesten hvite på buksiden, fra underkjeven og til bak analåpningen. De lange brystfinnene og undersiden av halen har individuell grad av hvitt. Knølhvalene løfter svært ofte halen før nytt dykk, og fargemønsteret på halefinnens underside blir brukt til individuell gjenkjennelse i atferdsstudier og ”merke/gjenfangst”-eksperimenter.

Knølhvalene blir 15–17 meter lange, hunnene 1–1,5 meter lengre enn hannene. Alder ved kjønnsmodning varierer fra område til område, men er oftest mellom fem og ti år. Drektighetsperioden er 11,5 måneder og kalvene er 4–4,5 meter ved fødselen. De har vokst til mellom 8 og 10 meter før avvenning. Noen kalver kan die i inntil ett år, men de begynner gradvis å ta til seg annen føde etter ca. et halvt år. Kjønnsmodne hunner får en unge hvert annet til tredje år.
 
Knølhvalene vandrer fra kalde farvann nær iskantene hvor de beiter om sommeren, til subtropiske farvann hvor de føder unger og parer seg om vinteren. Kalvene følger mora i minst ett år, og dette betyr at det dannes en tilknytning til spesifikke beiteområder gjennom mora. De kjente kalvingsområdene for knølhval er grunne farvann i subtropiske områder. Nord for den Dominikanske republikk i Karibia er det flere kjente, grunne banker der vi finner knølhval som har beiteområder langs kystene av USA og Canada, ved Vest-Grønland, Island og i Barentshavet. Sjøl om de har et felles kalvingsområde, skjer det liten utveksling mellom de forskjellige beiteområdene.
 
 
Om vinteren ”synger” de kjønnsmodne hannene. Sangen er lang og variert. Alle hannhvalene i samme bestand har sanger bygget over samme grunntema, men med små individuelle variasjoner. Dette grunntemaet kan endre seg over tid, og endringene synes å være koordinert innen samme bestand. Sangen har vært tolket som en metode for å tiltrekke hunner, men nyere studier tyder på at den primært har funksjon som kommunikasjon mellom hannene, kanskje for å sette et hierarki dem imellom.
 
Knølhvalene synes å være lekne, de hopper ut av vannet og slår i vannflaten med de lange brystfinnene eller halefinnen. Den biologiske betydningen av denne tilsynelatende lekne atferden er ikke kjent.
 
Knølhvalene har en diett som spenner fra krill til små stimfisk som lodde og sild. De har utviklet en spesiell fangstteknikk: En hval svømmer i stadig mindre sirkler og slipper ut luftbobler som stiger mot overflaten. På denne måten konsentrer de byttedyrene innenfor en ”boblegardin” før de kommer til overflaten med åpen munn i sentrum av bobleringen.

 

Fakta om knølhval

Navn: Megaptera novaeangliae
Familie: Balaenopteridae
Størrelse:  Opptil 15 meter og 30 tonn
Levetid: Antakelig er maksimumsalderen minst 80 år
Leveområde: Alle verdenshav. I våre farvann opptrer den i Norskehavet og i Barentshavet.
Føde: Fisk og krill
Særtrekk: Knølhvalene har store iøynefallende framsveiver som i Atlanteren vanligvis er hvite – ”megaptera” betyr ”store vinger”.                 

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde