Hopp til hovedteksten
Trål opp.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Prøvetaking og praktisk gjennomføring

Havforskningsinstituttet utstyrer hvert fartøy med elektronisk målebrett (Scantrol), vekt, utstyr til annen prøvetaking av for eksempel otolitter (øresteiner til aldersbestemmelse), genetikk, mageprøver og PC1) med tilhørende programvare. Instituttet bidrar kontinuerlig med assistanse når det gjelder opplæring i bruk av dette utstyret.

 

Avtalen mellom Havforskningsinstituttet og referanseflåten innebærer at fartøyene i den havgående flåten skal føre elektronisk fangstdagbok for all fangst (trålere/snurrevad/not: for hvert hal; line/garn: for en representativ stubb/lenke per dag og for dagens totalfangst). I kyst­referanseflåten føres fangstdagbok over dagens totalfangst, enten elektronisk rapportering eller på papir.

Føring av detaljert fangstdagbok gir god informasjon om artssammen­setningen (vektfordeling) i fangstene i tillegg til posisjon, fiskedyp og bunndyp. Detaljert fangstdagbok gir et godt bilde på bifangst av for eksempel sjøfugl, sel, hval osv. Det er detaljerte prosedyrer på hvor ofte og av hvilke arter instituttet ønsker biologiske prøver. Bruk av referanseflåten har gitt instituttet unike muligheter til å få biologiske prøver av mange arter til enhver tid og fra alle områder der det er fiskeriaktivitet. Eksempel på biologisk prøvetaking kan være å ta ut otolitter (ørestein, kvannstein) som brukes til å bestemme alderen på fisken, eller rett og slett nedfrysing av fisk som sendes instituttet for videre analyser.

Datane fra selve prøvetakingen registreres elektronisk om bord på PC1), og sendes sammen med den elektroniske fangstdagboken til Havforskningsinstituttet via satellitt. Disse opplysningene legges fortløpende inn i instituttets forskningsdatabase. I tillegg til informasjon fra fangstdagbok og prøvetaking, har Havforskningsinstituttet også tilgang til satellittsporingsdata via Fiskeridirektoratets overvåkingssystem.

I løpet av 2010 vil alle norske fiskebåter over 15 meter ha slik sporingsplikt, i tillegg har Havforskningsinstituttet tatt i bruk sporing på 8 båter under 15 meter i kystreferanseflåten. Satellittsporingsdata gir meget detaljert informasjon om fartøyenes bevegelser, mer detaljert enn posisjonene i fangstdagboken.

Fartøyene i referanseflåten får ofte forespørsel om innsamling av ulike spesialprøver, dette kan være prøver for NIFES, forurensnings­prøver osv. Fartøyene rapporterer også inn spesielle fiskefunn. Referanseflåten gir oss en unik mulighet til å få prøver inn på en kostnadseffektiv og rask måte, og vil også kunne benyttes til å samle inn ulike miljø­ og oseanografiske data.

Fakta om Referanseflåten 2015

• 15 havgående fartøy: 9 fartøy med konvensjonelle redskap, 4 torsketrålere og 2 industritrålere

• 19 mindre kystfartøy (9–15 m), hovedsakelig garnfartøy

• Fartøyene velges på bakgrunn av redskap, fiskeaktivitet og geografi

• Målet er å ha en flåte som er representativ for hele fiskeflåten

• Referanseflåten gir mer detaljert informasjon om artssammensetning i kommersielle fangster enn noe tidligere datasett

• Referanseflåten er, sammen med våre egne fartøy og andre prøvetakere, hovedkilden til alders- og lengdedata for bestandsberegning av de viktigste kommersielle artene

• Referanseflåten er en viktig kilde til informasjon om fordeling mellom kysttorsk og nordøstarktisk torsk

• CPUE-data (fangst per enhet innsats) er blitt brukt som støtte i fiskeriforvaltningen
 

Kontaktpersoner

Kjell Nedreaas
995 38 549