Hopp til hovedteksten
pelagisk trål
Utskriftsvennlig versjon

Pelagisk trål

Den pelagiske trålen er ikke i kontakt med havbunnen, og krever mindre energi sammenliknet med en bunntrål. Flytetrålen ligger høyt i vannmassene og benyttes til fiske etter pelagisk arter (sild, makrell, kolmule, vassild, lodde)

Ved pelagisk trålfiske brukes tråldører som er spesielt tilpasset pelagisk tråling. Det brukes også lodd for å optimalisere trålens åpning i vertikal retnig. Dybden til en pelagisk trål justeres ved lengden på trålvaierene og slepekraft (skipets fart).

Etter 30 år med forbud, kan flytetrål igjen bli et alternativ til bunntrål i fiske etter torsk, hyse og sei.

I motsetning til bunntrålen, er ikke flytetrålen i kontakt med havbunnen. Flytetrål, som også kalles pelagisk trål, ble brukt til å fange torsk og hyse i Norge på 1960- og 70-tallet. Problemet var imidlertid at flytetrålen da tok svært mye småfisk. I 1979 kom det et forbud mot bruk av flytetrål i torskefiske.

Internasjonalt er det et stadig økende press for å få stoppet bruk av bunntrål fordi det hevdes at den ødelegger for mye av havbunnen. Trålnæringen er derfor interessert i den nye trålen som tillater fangst av torsk, hyse og sei uten bunnpåvirkning. Det krever mindre energi å slepe en flytetrål sammenlignet med en bunntrål per kilo fanget fisk, med påfølgende reduksjon i drivstoffutgifter og NOx-utslipp. Både utslippsreduksjoner og mindre bunnpåvirkning kan bidra til å bedre næringens omdømme.