Hopp til hovedteksten
Trålpose
Utskriftsvennlig versjon

Tråling

Tråling er en av metodene som gjør oss i stand til å kartlegge og beregne mengden av ulike kommersielle fiskearter. Trålen er en stor pose av nett som slepes etter båten, enten som flytetrål høyt i vannmassene for å fange pelagiske arter som sild og lodde, eller langs havbunnen etter bunnfisk som torsk og hyse.

Trålen består av en stor nettpose som holdes åpen av flyteelementer på toppen og tungt utstyr (spoler, kjetting, lodd) i bunnen. Denne er festet til to tunge metallplater (tråldører) 40 m (120 m for flytetrål) foran trålen på hver side, som har som hovedhensikt å holde trålen åpen. Avstanden mellom tråldørene er ca. 50 m når trålen slepes. Fra dørene går det vaiere opp til fartøyet.
 
Enkelt forklart filtrerer trålposen ut fisk i et gitt volum vann bestemt av bredden og høyden på redskapen og avstanden det tråles over. Fangsten i trålen vil gi en indikasjon på mengden fisk i det trålte området, som igjen kan brukes til å beregne en indeks for mengden fisk i toktområdet når man slår sammen resultatene fra alle trålstasjonene. Videre opparbeiding og analyser av fangstene gir mye viktig tilleggsinformasjon, blant annet om hvilke fiskearter som finnes i området, hvor store de er, hvor gamle de er og hva de har spist.
 
En trålprøve involverer mange personer og er tidkrevende både med hensyn til setting og trekking av redskapen, og ikke minst når hele fangsten på flere hundre kilo skal sortereres, telles, veies og måles, fra største torsk til minste fiskeyngel. Det er derfor begrenset hvor mange trålstasjoner man kan ta på et slikt tokt.
 
Det sier seg selv at prøvene vi tar med trål kun utgjør en liten smakebit av hva som befinner seg i vannmassene i dette store økosystemet. Til tross for dette utgjør resultatene fra denne metoden kjernen i dagens arbeid med kartlegging av fiskebestandene i Barentshavet.