Hopp til hovedteksten
Bredbåndssvinger
Sidemontert bredbåndssvinger, 170–270 kHz, under senkekjølen på ”G.O. Sars”.
Utskriftsvennlig versjon

Bredbåndsekkoloddet EK80

Nytt ekkoloddsystem kan måle størrelsen på fisk i stim før fangsting med ringnot. Dette kan i fremtiden bidra til både bedre økonomi for fiskerne og til økt bærekraft i fiskeriene.

I fisket etter sild og makrell er det viktig for ringnotfiskerne å finne både hvor stor stim de fanger på og hvor stor enkeltfiskene er inne i stimen. For å unngå unødvendig dødelighet må fiskerne helst vite dette før de kaster eller tidlig i snurpefasen. Stor fisk gir bedre pris enn liten fisk. Utfordringen er å kunne identifisere og måle individuell fisk i utkanten av stimen på 50 til 100 meters avstand til skutesiden ved hjelp av ekkolodd.

Dette har Havforskningsinstituttet og Christian Michelsen Research ( CMR ) løst i prosjektet DABGRAF , delfinansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond ( FHF ). Videre validering av metoden og tilpasning av utstyret for montering på fiskefartøyer gjenstår før metoden får praktisk anvendelse i fiskeri.

Sidesyn

En av utfordringene i prosjektet har vært at fiskene skal måles i horisontalmodus, dvs. fra siden og ikke bare rett ovenfra som med et vanlig ekkolodd. Dette kompliserer målingen litt. Ekkostyrke avhenger både av fiskens oriente- ring, akustisk frekvens og av fiskeslag, men generelt gir stor fisk sterkere ekko enn liten fisk.

Enkeltfisk kan i prinsippet skilles fra hverandre ved bruk av splittstråledata. Problemet med tradisjonelle smalbånds ekkolodd er at de ikke har god nok romlig oppløsning til å kunne skille enkeltfisk fra hverandre dersom de står tett, noe de naturlig nok gjør i og rundt en stim. Bredbåndsekkoloddet EK80 har langt bedre romlig oppløsning (~1 cm) enn forgjengeren, smalbåndsekkoloddet EK60 (~20 cm). Sammen med den smalere 3 graders åpningsvinkelen istedenfor 7 grader, gir dette nye muligheter for høy romlig oppløsning.

Splittstrålemetodikk er videreutviklet for bruk på bredbånds data, slik at ekko fra enkeltindivid kan skilles fra hverandre. En rekke metoder har blitt prøvd på slike data innenfor DABGRAF - prosjektet, deriblant den tradisjonelle smalbånds- metoden som bare brukte ekkostyrke. I tillegg måler systemet ekkospekter fra enkeltindivider og ekkostrekking. Metodene som har gitt de mest pålitelige resultatene blir vektet høyest og kombinert statistisk over mange ekko fra flere enkeltindivid. Størrelsesmålinger vektet over flere metoder blir vist på skjerm (figur 3), som igjen blir brukt til å estimere størrelsen av enkeltfisker i en stim.

Bredbåndssvinger
Sidemontert bredbåndssvinger, 170–270 kHz, under senkekjølen på ”G.O. Sars”.

Click and collect

Sammenligner vi disse målingene med model- ler for ekkorefleksjon for sild og makrell, har vi beregnet sannsynligheten for at dette ekkoet kommer fra en fisk på for eksempel 30 eller 32 cm. Sannsynligheten blir videre oppsummert i et størrelsesdiagram som i sann tid visualiserer informasjonen på egen dataskjerm som skipperen kan analysere og studere ved å forstørre deler av ekkogrammet. Skipperen kan dermed velge ut de deler av stimen han ønsker å analysere og måle lengden på fisken i den delen.

Prototypen for et analyseverktøy er nå ferdig- stilt med godt resultat både for stimer og slør, og kan nå tilpasses fiskefartøyer for ut- prøving. Resultatene fra prosjektet ble presen- tert internasjonalt på en stor konferanse i fiskeriakustikk i Nantes, Frankrike, i mai 2015. Metodene og prinsipper fra dette prosjektet skal nå videre utprøves på størrelsesmåling og identifikasjon av bunnfisk i et eget prosjekt ved Havforskningsinstituttet. Nyoppdagede egenskaper i ekkoet skal studeres eksperi- mentelt i enda et nytt fysikkprosjekt, finan- siert av Norges forskningsråd. Begge tar ut- gangspunkt i forskningen uført i DABGRAF - prosjektet.

Denne videoen demonstrerer hovedfunksjonaliteten til DABGRAF prototypen