Hopp til hovedteksten
Hummer forran reservat på teine
Foto: Jørgen Ree Wiig / Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Teiner

Teine har flere fordeler og blir sett på som et interessant redskap for kystflåten som et alternativ til garn og line.
Teine er i prinsippet ei felle med et agn som lokker til seg fisk eller skalldyr. Den regnes som et ressurs- og miljøvennlig redskap fordi den påfører bunnen lite skade og teinedrift har et lavt energiforbruk. I utviklingen av redskaper for bærekraftig høsting har derfor teiner for fangst av arter som torsk fått økt fokus. Teine er en rimelig driftsform og leverer fisk av topp kvalitet fordi fisken holder seg levende under hele fangstprosessen. I tillegg kan den med enkle grep gjøres størrelsesselektiv og teinene kan stå i sjøen i flere døgn uten at dette foringer kvaliteten på fangsten. Siden fisk fanget i teine ofte er levende, kan uønsket fangst slippes ut med stor sannsynlighet for å overleve. Denne egenskapen gjør teinedrift til et interessant alternativ for kystflåten med tanke på levendefangst.

Tokammerteina

Havforskningsinstituttet har utviklet ei tokammerteine som er effektiv i fisket etter brosme og lange, og som under gitte betingelser også har gitt gode fangster av torsk. Den er sammenleggbar og tar dermed lite plass på dekk, noe som gjør den godt egnet for kystflåten.
 
Forsøkene som er utført med tokammerteina i fisket etter torsk har gitt variable resultater der det i enkelte forsøk har vært oppnådd kommersielt interessante fangstrater, mens den i andre tilfeller har gitt lave fangster. Dette skyldes sannsynligvis at denne teinetypen er sårbar for sterk strøm. Siden teina er sammenleggbar og holdes utspent ved hjelp av fløyt (garnringer), vil den under fiske i strømutsatte områder presses ned mot bunnen og inngangen (kalven) vil være delvis lukket. Det planlegges nye forsøk med en modifisert teinedesign som er rigid og ikke påvirkes av strømmen.

Bifangstproblem

Bifangst av kongekrabbe er et problem i garn- og linefisket på kysten av Finnmark, og dette vil øke i omfang ettersom kongekrabben brer seg videre vestover. Det gir en uønsket beskatning av kongekrabbebestanden samt at det medførte ekstra arbeidsbelastning for fiskerne og stor slitasje på bruket. Fisketeiner kan også gi en betydelig bifangst av kongekrabbe. Selv om krabbene stort sett kan settes uskadet i sjøen igjen, medfører dette også ekstra arbeid for fiskerne.

Løftes fra bunnen

Problemet med bifangst av kongekrabbe har en løst for fiske med tokammerteina ved å fløyte den opp fra bunnen.  Den fløytede teina er konstruert etter samme prinsipp som den bunnsatte tokammerteina, men den er gjort lettere og fløytet med ekstra garnringer. Sammenlignet med bunnsatte teiner ga fløytede teiner økte fangstene av torsk og det var ingen bifangst av kongekrabbe.
 
Ei teine som er fløytet opp fra bunnen har den fordelen at den vil snu seg etter strømmen slik at inngangen som er på motsatt side av opphengspunktet (hanefoten) alltid peker i samme retning som strømmen. Dette har vist seg å være av stor betydning for fangsteffektiviteten siden fisk som reagerer på luktstoffene fra agnet vil svømme mot strømmen for å lokalisere luktkilden. Inngangen ved hanefoten har ingen funksjon i teiner som er fløytet siden fisken i all hovedsak kommer til teina fra motsatt side. Ved å stenge denne inngangen fikk en ytterligere økning i fangsten av torsk. For bunnsatte teiner må det være to innganger for å øke muligheten for fangst.

Kunstig lys

Atferdsobservasjoner med undervannskamera har vist at store mengder torsk tiltrekkes ei teine, men det er bare en liten andel (ca. 10%) som svømmer inn i teina og blir fanget. Disse observasjonene viser at det ligger et stort potensial i å øke fangsteffektiviteten til teine ved bruk av en stimulus som motiverer fisken til å svømme inn i teina. Synet er viktig for torskens matsøk, og studier utført i Sverige og Island har vist at teiner utstyrt med kunstig lys gir økte fangster.
 
Havforskningsinstituttet har gjort tilsvarende forsøk med kunstig lys i teiner og oppnådde fangstrater på opptil 200 kg torsk i ei teine. Kamera som var montert i teina viste at det samlet seg store mengder krill rundt lyset og at torsk inne i teina spise fra dette «matfatet». Torsk fanget i teiner med lys hadde ofte magen full av krill. I noen forsøk som var utført i andre områder var det imidlertid liten eller ingen effekt av lyset. Konklusjonen på disse forsøkene er at lyset tiltrekker seg krill som er et vanlig byttedyr for torsk, og at det er ansamlingen av krill og ikke lyset i seg selv som motiverer fisken til å svømme inn i teina. Dette betyr at når det fiskes i områder hvor det er lite krill vil kunstig lys ha liten eller ingen effekt.
 
Det pågår nå et forskningsprosjekt der en undersøker hvilken type lyskilde (bølgelengde/farge, lysintensitet) som mest effektivt tiltrekker seg krill og dermed har størst potensial for å gi økte fangster av torsk. Foreløpige resultater viser at både bølgelengde (dvs. farge) og intensitet har betydning for mengde krill som tiltrekkes en lyskilde. Det skal også gjøres forsøk med ulike lyskilder i torsketeiner.

Spøkelsesfiske

Tapte fiskeredskap som fortsette å fiske (spøkelsesfiske eller «ghostfishing») er et problem først og fremst i garnfisket, men det er også økende fokus på dette problemet i fiske med teiner. Derfor er det satt i verk tiltak for å kartlegge omfanget av problemet i teinefisket. Havforskningsinstituttet utfører også studier av hvordan en kan hindre at teiner fortsetter å fiske etter at de er tapte. Dette søkes løst ved å montere et panel av nedbrytbar bomullstråd i ene sideveggen på teina. Etter en gitt periode i sjøen vil tråden råtne og det åpner seg et hull som slipper ut fisk og skalldyr. Siden teinefiske etter skalldyr har størst omfang i Norge, har en dette prosjektet fokusert på teinefiske etter hummer og kongekrabbe.