Hopp til hovedteksten
Snurrevad
Utskriftsvennlig versjon

Snurrevad

Snurrevad har i de senere år blitt et stadig mer populært redskap, ikke bare for den midlere og store kystflåte, men også for mindre fartøy som legger om fra garn og line til snurrevad. Redskapen brukes i første rekke til fangst av torsk, hyse og sei, men også til fangst av flatfisk.

Krav til bedre kvalitet på fisk fanget med blant annet garn, samt dårlig økonomi i linefisket vil i økende grad føre til omlegging av disse redskapene til snurrevad.
 
I takt med at flere har tatt redskapet i bruk, har snurrevad gått gjennom en utvikling med forbedret og mer stabil fangstevne, og fremstår i dag som et meget effektivt redskap. Med god tilgang på torsk og hyse de senere år, har redskapet ofte gitt langt større fangst enn det fartøyet har hatt kapasitet til å produsere unna på en fornuftig måte. Det er ikke sjelden at en hører at store snurrevadfangster gir dårlig kvalitet, spesielt under hysefisket. I tillegg kan store fangster være et sikkerhetsproblem for mindre kystfartøy under dårlig vær og tilfeller med synkesekker. 
 
Et forprosjekt i 2011med finansiering fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), avdekket en rekke FoU-oppgaver som burde løses i nær framtid. Fangstbegrensning i mengde for både store og små snurrevadfartøy var et tema som gikk igjen hos alle fartøystørrelsene. I tillegg avdekket forprosjektet at der over en tid hadde vært behov for oppdatering på spesifikasjoner på kvadratmaskeposer, samt utvikling av seleksjonsutstyr som kan skille ut torsk under hysefiske. For å imøtekomme snurrevadflåtens umiddelbare behov for oppdaterte spesifikasjoner på kvadratmaskeposer, samt anordning for å kunne drive et artsselektivt fiske, ble det våren 2012 i samarbeid med FHF bestemt å starte et FoU-arbeid på ”Fangstkontroll i snurrevad”, i først omgang som et forprosjekt (FHF-900809). Forprosjektet som av praktiske grunner startet ettersommeren 2012, og avsluttes primo mars 2013, har allerede gitt nye spesifikasjoner på kvadratmaskeposer i form av J-melding 38/2013. Foreløpige spesifikasjoner for skillepanel for torsk og hyse utarbeides og rapporteres sammen med forprosjektet. 
 
Med bakgrunn i anbefalinger gitt i den samme forporsjekt, omhandler dette hovedprosjektet temaene fangstbegrensing, artsseleksjon torsk/hyse/flyndre, samt tilpassing av seleksjonsanordning for den mindre snurrevadflåte. Hovedprosjektet vil i all hovedsak bli utført ved Havforskningsinstituttet med komplementær FoU-bidrag fra SINTEF Fiskeri og Havbruk, avdeling Hirtshals.(jfr. ”Samarbeidsavtale mellom Havforskningsinstituttet og SINTEF Fiskeri og havbruk av 13.08.2008).  Arbeidet er planlagt utført i perioden ultimo mars 2013 til mars 2016. 
 

Hovedmål: 

Formålet med hovedprosjektet er å utvikle metoder og utstyr for å oppnå bedre kontroll med fangstmengde, artssammensetning samt størrelsesfordeling av torsk, hyse og sei fanget med snurrevad 
 

Delmål: 

- Fangstbegrensning i snurrevad. 
- Artsseleksjon torsk og hyse i snurrevad 
- Utvikling av snurrevad for flyndre med minimal innblanding av kysttorsk 
- Tilpasse kvadratmaskepose til fartøystørrelse 
 
Å kunne begrense og regulere fangstmengde oppad under snurrevadfiske vil på sikt gjøre dette fisket mer ressursvennlig med jevnere fangster, bedre kvalitet og forbedret HMS, spesielt for de minste fartøyene. Fangstbegrensning for de store fartøyene vil uten tvil kunne øke kvalitet på ilandbrakt råstoff, og bidra til et bedre renomee for denne delen av snurrevadflåten som sliter med et tidvis litt frynsete omdømme på grunn av store fangster med dårlig kvalitet på fisken, spesielt hyse. 
 
Å kunne redusere innslaget av torsk i et nærmest fritt hysefiske, vil være av betydelig økonomisk interesse for den del av snurrevadflåten som ikke kan delta i det såkalte ”bifangstfiske”. Motsatt; svært god tilgang på torsk, og bra tilgang på hyse samtidig med lav hysekvote, har tidligere gitt stengte torskefelt på grunn av for stor innblanding av hyse. Redusert innslag av hyse vil i slike tilfelle holde fiskefelt åpne, og gi et mer rasjonelt fiskeri. 
 
Med et nærmest torskefritt snurrevadfiske etter flyndre, vil grunne kystnære fiskefelt igjen kunne åpnes for fiske etter rødspette og lomre. Disse to artene må ansees som noen av de aller mest aktuelle LUR-artene e 
nnår det gjelder flatfisk. I dag ligger fisket etter disse artene nærmest brakk, og det er kun et torskefritt snurrevadfiske som kan bringe snurrevadfisket etter flyndre på fote igjen. 
 
Tilpassing og nedskalering av kvadratmaskepose for den mindre snurrevadflåten vil vær en fortsettelse av arbeidet med kvadratmaskepose generelt. En mindre sekk kan imidlertid medføre redusert evne til å skille ut små fisk, og må derfor sammenlignes med standard kvadratmaskepose. En nedskalert pose som gir tilfredsstillende seleksjon vil gi de mindre snurrevadfartøyene en rimeligere pose enn det som brukes i dag. I tillegg vil en nedskalert pose bli langt mer håndterlig enn tilfellet er i dag, og som vil senke terskelen for at denne posetypen blir akseptert og tatt i bruk av mindre snurrevadfartøy. 
 

Slik fungerer snurrevaden

Snurrevad er sammensatt av to lange tauarmer som er festet til vingetuppene av en snurrevadnot. Tauene varierer i lengde, og de største båtene bruker over 2000 meter tau. Typisk størrelse på en snurrevadnot er omtrent 100 meter mellom vingene og en avstand på 100–150 meter fra vingetupp til oppsamlingssekk. Høyde på de største nøtene kan være over 10 meter. Det fiskes som regel på dagtid på konsentrasjoner av fisk som først lokaliseres med ekkolodd. Snurrevaden settes ved at man først setter ut en blåse som festes i det ene tauet. Båten seiler deretter med den ene tauarmen rundt fiskekonsentrasjonen, deretter notdelen, før man går tilbake og plukker opp blåsen. Når fisken er sirklet inn på denne måten, taues snurrevaden fremover i likhet med tråling, men uten tråldører.
 
Snurrevaden taues imidlertid langt saktere enn en trål, typisk tauefart vil være 1,5–2 knop mot 3,5–4,5 knop i trål. Under fremfarten vil tauene gå imot hverandre, samtidig som de jager fisk innover og bakover mot noten. Idet tauene står parallelt fremover mot fartøyet, er noten lukket, fisken fanget og tauene hales inn. Hele fangstoperasjonen til ombordtaking av fangst tar 1–2 timer, avhengig av dyp, strømforhold, tauehastighet, lengde på tau og avstand mellom tau ved setting.