Hopp til hovedteksten
Tobis
Utskriftsvennlig versjon

Blir tobis påvirket av seismikk?

I mai 2002 gjennomførte Havforskningsinstituttet en feltundersøkelse med FF ”Håkon Mosby” på fiskebankene sørvest av Egersund for å se om tobis ble påvirket av seismikk. Tobis (Ammodytes marinus) ligger om natten nedgravd i sanden, og den ble fanget i store stålbur ved at disse ble sluppet ned på bunnen på 50-55m dyp i områder med høy tetthet av tobis.

Stålburene målte 2,0 x 1,8 x 2,0m og bestod av en rør-ramme med fastspent finmasket tobisnot. Bunnen av burene var en åpen solid stålramme. Når burene skulle tas opp ble de først slept et stykke langs bunnen slik at sanden ble samlet opp i et eget kammer, samtidig som resten av buret ble avstengt med en gardin (Figur 1).

Design av tobisburene

Figur 1. Design av tobisburene. Når buret ble trukket mot venstre under opptaking ble gardinen stengt av loddet til høyre, og sanden i overflaten ble samlet opp i boksen som så ble avstengt med et lokk.

Om dagen svømte tobisen opp fra bunnen og kunne observeres med videokamera montert inne i burene, der videosignalene ble overført direkte til en monitor og opptaker om bord via en oppankret radiolink. I tillegg ble burene regelmessig overvåket med videokamera montert på en fjernoperert undervannsfarkost (ROV).

Burene ble delt i to grupper. I eksperimentgruppen med to bur ble tobisen utsatt for fullskala seismisk skyting fra et innleid seismikkfartøy som dekket området innenfor et rektangel på 10 x 10 km, med 300 m mellom kursene. Selve seismikkskytingen pågikk i 2,5 dager. I kontrollområdet 35 km unna var det utplassert to bur der tobisen ikke var påvirket av seismikk. På grunn av tekniske problemer måtte et av burene i eksperimentgruppen tas opp før skytingen startet, og buret ble derfor behandlet som kontrollbur, før det igjen ble satt ut og fungerte som eksperimentbur i seismikkomradet. Det viste seg at tobiskonsentrasjonen var lav i kontrollområdet med få individer i burene, og disse ble derfor tilført mer tobis skaffet til veie gjennom forsiktig pelagisk tråling. Fordeling og mengde av tobis i seismikkområdet ble på dagtid beregnet gjennom akustiske dekninger (ekkolodd). Det ble i tillegg tatt prøver av tobis med en van Veen-grabb på en rekke forhåndsbestemte posisjoner i eksperimentperioden, både før og etter seismikkskytingen. Etter endt eksperimentet ble burene hevet og satt på dekk, og den innestengte tobisen ble nærmere undersøkt.

Det var ingen tegn til unormal svømmeaktivitet før seismikkskytingen begynte. Under skytingen kunne en observere en moderat effekt på svømmeatferden. En systematisk gjennomgang av videomaterialet viste at enkelte individer fortok noen kortvarige raske bevegelser under nær passering av seismikkfartøyet. Dette bestod i at tobisen først krøllet sammen kroppen i en C-form, før den foretok en rask bevegelse forover og gjenopptok normal svømmeatferd.

Undersøkelser av tobis fra grabbprøvene viste at tobisen var i god kondisjon, med ingen dødelighet, både før og etter seismikken. Siden det ble observert en gjennomsnittlig dødelighet på 35% i burene både fra eksperimentgruppen og kontrollgruppen, ble dette tolket som et resultat av skader oppstått under utsetting av burene, og skader som et resultat av innestengningen. Videoopptakene viste at tobisen hadde en tendens til å svømme mot noten, og det viste seg at flere av de undersøkte individene hadde skadet munndelene. En oppsummering av resultatene på dødelighet og skader er vist i Tabell 1.

På dagtid var tobisen fordelt i stimer nær bunnen. De gjennomsnittlige akustiske verdiene gikk noe opp etter skytingen, men resultatene var ikke entydige, og kan ha vært influert av inn-og utvandring av tobis så vel som andre arter til området.
Fiskeristatistikken viser en tydelig men kortvarig nedgang i antall landinger 1-2 dager etter skytingen, men dette gir ikke holdepunkter for noen negativ innvirkning på tobisbestanden i det undersøkte området. En forklaring på nedgangen er sammenfall med 17. Mai og påfølgende tre helligdager.
Konklusjonen på undersøkelsen er at seismisk skyting ikke ser ut til å ha noen vesentlig innflytelse på atferden hos tobis. Det kunne heller ikke påvises noen umiddelbar dødelig eller skadelig effekt, verken fra grabbprøvene eller fra burene.

Dødlighet og kondisjon til tobis i burene

Referanser: 

Hassel, A., Knutsen, T., Dalen, J., Skaar, K., Løkkeborg, S., Misund, O.A., Østensen, Ø., Fonn, M. and Haugland, E. K. 2003. Influence of seismic shooting on the lesser sandeel (Ammodytes marinus). ICES Journal of Marine Science, 61: 1165-1173.

Hassel, A., Knutsen, T., Dalen, J., Løkkeborg, S., Skaar, K., Østensen, Ø., Haugland, E.K., Fonn, M., Høines, Å., and Misund, O.A. 2003. Reaction of sandeel to seismic shooting: A field experiment and fishery statistics study. Institute of Marine Research, Fisken og havet, 4 (2003): 63 pp.

Fakta om tobis

Latinsk navn: (Ammodytes marinus)
Andre norske navn: Havsil
Familie: Ammodytidae
Gyteområde: Vikingbanken til danskekysten, Dogger, Storbritannia og ved Shetland
Leveområde: Som for gyteområde
Føde: Små planktoniske krepsdyr (raudåte), fiskeegg og -yngel
Levetid: Blir sjelden over 10 år
Maks størrelse: 24 cm og 0,1 kg
Særtrekk: Gjemmer seg ved å bore seg ned i sandbunnen
 

Tobis

Fakta om seismikk

Seismiske undersøkelser til havs bruker et luftkanonfelt med mange luftkanoner til å sende lavfrekvente lydbølger nedover i havbunnen for å lete etter forekomster av olje og gass. Voksen og halvvoksen fisk har evne til å svømme bort fra lydkilden. Larver og yngel har ikke samme evne. For å være føre var, tilrår Havforskningsinstituttet at det ikke skal foregå seismisk aktivitet i områder med gytende fisk eller med fisk i konsentrerte gytevandringsruter.

Kontaktpersoner

Svein Løkkeborg
941 37 809
Tor Knutsen
920 41 355
Åge Høines
916 04 952