Hopp til hovedteksten
Calanus finmarcicus
Utskriftsvennlig versjon

Raudåte

Calanus finmarchicus, eller raudåte som den kalles på norsk, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet, hvor den utgjør hovedmengden av dyreplanktonet. Raudåta beiter på planteplankton, mens den selv er viktig som byttedyr for fiskelarver og voksen pelagisk fisk som sild og makrell.

Raudåta er en kopepod (hoppekreps). Om våren gyter raudåta i de øverste vannmassene like før eller under våroppblomstringen av planteplankton. Den nye generasjonen av raudåte utvikler seg parallelt med planteplanktonproduksjonen.

I utviklingen fra egg til voksen gjennomgår raudåta tolv ulike stadier, først seks nauplistadier (N1-N6) og deretter seks kopepodittstadier (C1-C6). C6 er det voksne stadiet, og dyrene kan da skilles mellom hunner og hanner. På sensommeren og høsten, når dyrene har nådd stadium C5 og inneholder et tilstrekkelig høyt fettinnhold, vandrer de ned i dypet for å overvintre. Raudåta står da på mellom 500 og 1500 meters dyp. I overvintringsperioden er raudåta i en såkalt diapause, som betyr en hviletilstand.

I løpet av senvinteren og våren vandrer raudåta opp mot overflaten igjen for å gyte, og har da gjennomført sin ettårige livssyklus. I sørlige deler av Norskehavet og langs Norskekysten kan derimot raudåta ha to, og kanskje også flere, generasjoner per år.

Utbredelse

Raudåta har stor utbredelse i atlantisk vann, og et av kjerneområdene er Norskehavet, hvor den utgjør hovedmengden av dyreplanktonet. Utbredelsen til raudåta er nært knyttet til sirkulasjonsmønsteret til havstrømmene. Fra det sentrale Norskehavet blir raudåta ført med strømmene til kystvannet over kontinentalsokkelen. Store mengder blir også ført nordover, blant annet inn i Barentshavet. Mengden av raudåte som kommer inn i Barentshavet hvert år vil variere etter hvor stor innstrømningen av atlanterhavsvann er.

Raudåtas rolle i næringsnettet

Raudåta er veldig viktig som mat for fisk og annet dyreplankton som krill og amfipode. De unge stadiene av raudåta er den viktigste matressursen for fiskelarver langs kysten, og avgjørende for at yngelen til våre viktigste fiskebestander skal overleve. Etter hvert som fiskelarvene vokser, går de over til å beite på stadig større stadier av raudåte. Eldre stadier (raudåta blir opptil 3 mm lang) er viktige byttedyr for voksen pelagisk fisk som sild og makrell, spesielt for norsk vårgytende sild utgjør den hovedføden. Forskning viser at det er god sammenheng mellom planktonmengden og sildas kondisjon (forholdet mellom lengde og vekt) når silda beiter i Norskehavet.

Raudåta selv spiser planteplankton, og den blir dermed et viktig bindeledd mellom produksjon av planteplankton og produksjon av fisk.

 


 

 

Plankton

Ordet plankton er opprinnelig gresk og betyr "det som svever". Plankton er en fellesbetegnelse for flere ulike organismer som lever i åpne vannmasser, både små dyr og encellede organismer med evne til fotosyntese. De har til felles at de har liten svømmeevne og lar seg drive med strøm og bølger.

Fakta om raudåte

Latinsk navn: Calanus finmarchicus
Andre norske navn: Hoppekreps (en fellesbetegnelse for kopepodartene, inklusiv raudåte)
Familie: Calanidae
Maks størrelse: 3 mm
Levetid: 1 år
Leveområde: Norskehavet er kjerneområdet i våre farvann, men den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder
Gytetidspunkt: Vår
Føde: Planteplankton

Kontaktpersoner