Hopp til hovedteksten
Raudåte
Foto: Terje van der Meeren
Utskriftsvennlig versjon

Skal mengdeberegne raudåta

Forskere på Havforskningsinstituttet skal beregne hvor mye raudåte det er i Norskehavet, og gi råd om fiskekvote for arten.

Dyreplanktonet raudåte er svært tallrik og den arten i nordområdene med størst vekt totalt. Det er så mye raudåte at den kan kalles havets mygg.

Fiskes på dispensasjon

Det er i dag fangstforbud på raudåte, men det fiskes inntil 1000 tonn årlig på dispensasjon. Raudåtefangstene er ventet å øke de kommende årene. Den fettrike raudåta kan brukes til fôr i oppdrettsnæringen og i mat, legemiddel, helsekostprodukter og kosmetikk.

Økologiske effekter

Før raudåta kan høstes kommersielt må det finnes effektive fangstmetoder (raudåtetrål), og de økologiske effektene av et slikt fiske må undersøkes. Sild, lodde, makrell, kolmule og torsk lever av raudåte, og økt raudåtefangst kan gå utover disse artene.
     

Fakta om raudåte

Latinsk navn: Calanus finmarchicus
Andre norske navn: Hoppekreps (en fellesbetegnelse for kopepodartene, inklusiv raudåte)
Familie: Calanidae
Maks størrelse: 3 mm
Levetid: 1 år
Leveområde: Norskehavet er kjerneområdet i våre farvann, men den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder
Gytetidspunkt: Vår
Føde: Planteplankton

Plankton

Ordet plankton er opprinnelig gresk og betyr "det som svever". Plankton er en fellesbetegnesle for flere ulike organismer som lever i åpne vannmasser, både små dyr og encellede organismer med evne til fotosyntese. De har til felles at de har liten svømmeevne og lar seg drive med strøm og bølger.

Kontaktpersoner

Webjorn Melle
930 04 245