Hopp til hovedteksten
Vaksinering av kveite
Foto: Sonal Patel
Utskriftsvennlig versjon

Vaksineutvikling

Den vanligste metoden for å fjerne lakselus er å behandle med kjemikalier. Problemet med denne metoden er at lakselusen over tid blir resistent mot kjemikaliene slik at de slutter å virke.

I tillegg kan disse stoffene ha uønskede effekter på andre organismer i sjøen. Derfor arbeider vi i dag med en rekke andre metoder for å bli kvitt lakselus på oppdrettsfisk. Bruken av vaksine er en effektiv og velutprøvd metode til å bekjempe ulike sykdommer hos mennesker, husdyr og i akvakultur. En av de store fordelene ved bruk av en vaksine er at det er en forebyggende metode slik at sykdommen aldri utvikler seg hos fisken eller dyret. Dette sikrer samtidig god dyrevelferd.

Utvikling av en vaksine mot lakselus har pågått i mange år uten at man er kommet frem til en vaksine med god effekt. Dette skyldes sannsynligvis at lakselusen er en såkalt ektoparasitt, altså en parasitt som sitter på overflaten av fisken. Derfor er det veldig vanskelig for fisken sitt immunsystem å ramme parasitten. I de senere år har man tatt i bruk avanserte molekylærbiologiske metoder for å forsøke å fremstille en vaksine. I forbindelse med dette studeres biologien og genomet (arvestoffet) til lakselusen gjennom aktiviteter i en rekke prosjekter ved Havforskningsinstituttet.

Aktuelle vaksineprosjekter inkluderer deltakelse i SLRC-Sea Lice Research Centre (SLRC.no) hvor vaksiner utvikles på grunnlag av interaksjonen mellom fisken og parasitten.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: Voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Kontaktpersoner

Sussie Dalvin
454 20 055