Hopp til hovedteksten
Smolt med lakselus.
Smolt med lakselus.
Foto: Espen Bierud
Utskriftsvennlig versjon

Overvåking av lakselus

Antall lakselus på vill laksefisk overvåkes og modelleres for å gi forvaltningen mulighet til å sette inn nødvendige tiltak for at ikke bestandene av laksefisk skal ta skade av lus. Havforskningsinstituttet leder det nasjonale overvåkingsprogrammet, i tillegg deltar også NINA og Uni Research Miljø i arbeidet.

Lakselus er en parasitt som kan ramme all laksefisk. Den lever naturlig i saltvann, men i områder med mye oppdrett har det de siste årene vært en økning i antall lakselus i vannet. Lusa spiser laksehud, og fisken kan dermed utvikle store sår som kan medføre redusert vekst og svekket helsetilstand. I verste fall dør fisken. Livssyklusen til lakselus er bl.a. avhengig av temperaturen. Høy temperatur korter ned tiden fra lusen klekker og til den er kjønnsmoden, dermed blir det mer lakselus når det er varmt i sjøen og mindre når det er kaldt.

Laks er mest utsatt for lus noen uker om våren når smolten svømmer fra elvene, forbi oppdrettsanlegg i fjordene og langs kysten, og ut i havet på beitevandring. Kommer den seg ut i havet med ingen eller lite lus, vil sannsynligvis også flere voksne laks komme tilbake til elva si for å gyte

For sjøørrett og også sjørøye i nordlige deler av landet, er situasjonen annerledes. De beiter i fjordene og langs kysten med oppdrettsanlegg hele sommerhalvåret og utover høsten, og er dermed langvarig utsatt for lakselus i hele denne perioden. Det gjør at sjøørret og sjørøye i mange områder ofte er hardere rammet av denne parasitten enn det laks er.

Teller lus på villfisk

For å få oversikt over hvor mye lus det er på enkeltindivider og dermed kunne bedømme hvor påvirket bestander av vill laksefisk  er i ulike områder, må vi telle hvor mange lus det er på enkeltfisker. Disse blir fanget med garn, ruse og trål.


I videoen kan du se noen av metodene som brukes under overvåkingen av lakselus på vill laksefisk. Opptakene er gjort i Hardanger i 2013.

Utvikler nye metoder

Fram til nå har mesteparten av sjøørreten blitt fanget med garn. De siste årene har Havforskningsinstituttet testet  ut levendefangst med ruser i kombinasjon med garn, målet er at garnfiske skal bli overflødig på sikt.

Modellerer hvor lusa er

Havforskningsinstituttet holder på å utvikle et modellbasert overvåkningssystem som etter hvert vil gjøre behovet for fangst av vill fisk mindre. Ved hjelp av målinger av strøm og temperatur sammen med kunnskap om hvordan eggene og de frittlevende stadiene til lakselus sprer seg og informasjon om hvor mye lus oppdrettsfisk har, kan vi beregne hvor mye lus det er og modellere hvor disse driver. Dermed kan vi si noe om hvor det blir mye lus og hvor det blir lite.

I 2015 ble overvåkingsprogrammet delvis endret slik at systemet med modellert varsling etterfulgt av en tilstandsbekreftelse kunne videreutvikles. Resultatene viser at det er godt samsvar mellom lusemengde som beregnes og det som observeres i tradisjonelt feltarbeid.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Fakta om prøvefiske etter villaks og sjøørret:

  • Gjennomføres for å undersøke antall lakselus på vill laksefisk.
  • Vi undersøker ca . 25lokaliteter i året.
  • Lokalitetene er plassert langs hele kysten, men ofte i og utenfor nasjonale laksefjorder.
  • Hver lokalitet undersøkes to ganger i året, fisket pågår i ca. en uke hver gang.
  • Garn og ruse er merket i hht regelverket.
  • Laks (postsmolt) fanges med trål og bare om våren.
  • Vi bruker stort sett grunne, korte og svært småmaska flytegarn (19,5, 21 og 26 mm). Disse fisker ofte lite effektivt sammenlignet med gammeldags sjøørretgarn. Dette fordi vi hovedsakelig er ute etter den minste sjøørreten siden den er svært utsatt for lakselusinfeksjoner, samtidig som dødeligheten er naturlig høy  hos disse.
  • Etter hvert håper vi å ha utviklet metoder for levendefangst med ruser samt smittemodeller som reduserer behovet for fangst av vill laksefisk til et ytterligere minimum.

Kontaktpersoner

Ørjan Karlsen
922 93 930
Terje Svåsand
994 89 985